Skriftleg spørsmål fra Freddy André Øvstegård (SV) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1858 (2018-2019)
Innlevert: 13.06.2019
Sendt: 14.06.2019
Rette vedkommende: Kunnskaps- og integreringsministeren
Svart på: 24.06.2019 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Freddy André Øvstegård (SV)

Spørsmål

Freddy André Øvstegård (SV): Norge har hatt ulike lesestrategier siden «Gi rom for lesing» ble lansert i 2003. Den nåværende lesestrategien «Språkløyper» er planlagt avsluttet i 2019. Alle strategiene har betydd mye for å legge til rette for økt leselyst og bedre leseferdigheter.
Vil det komme en ny lesestrategi fra 2020, vil det i den komme forpliktende og langsiktige løsninger for organisasjoner som er avhengige av lesestrategien, slik som for eksempel Foreningen !les, og vil en ny nasjonal lesestrategi inkludere en satsing på skolebibliotek?

Grunngiving

Et viktig tiltak for å skape økt leselyst og bedre leseferdigheter har vært de nasjonale lesestrategiene som har pågått siden 2003. Når den siste i rekken, Språkløyper, går ut i 2019 er det uklart hvordan dette vil følges opp videre.
Den første strategien kom som et svar på undersøkelser som viste at norske barn og unge leste mindre enn ønsket. Denne utfordringen er fortsatt høyst reell, og flere leserundersøkelser de senere årene har vist at vi igjen har en utfordring med at færre leser. I den første satsingen var skolebibliotek en del av strategien. Satsing på skolebibliotek ble videre styrket med «Program for skolebibliotekutvikling 2009-2013». Siden da har skolebibliotek ikke hatt en klar satsing.
Det er ingen tvil om at å bidra til økt leselyst og bedre leseferdigheter er viktig. Frasen «falske nyheter» ble kåret til årets ord i 2017 av Språkrådet fordi utbredelsen av falske nyheter eksploderte og preget samfunnsdebatten både i Norge og ellers i verden. Lesing kan bidra til å skape kompetanse i å skille fakta og fiksjon og til å trene opp mennesker til å bli kritiske lesere. Ved å satse på lesing, vil vi kunne skape selvstendige individer som kan orientere seg i en stadig mer komplisert verden. Framover skal vi bygge Norge som kunnskapsnasjon. Da er det avgjørende å satse på lesing. At barn og unge lærer å lese, utvikler empati og forståelse, er helt grunnleggende for demokratiet og framtidas samfunn.
Blant organisasjonene og tiltakene som er avhengig av lesestrategiene er Foreningen !les som i over 20 år hatt lesetiltak der over 300 000 elever deltar i ulike lesetiltak på begge målformer. Dette er lesetiltak som sikrer tilgang på litteratur tilpasset målgruppen og som legger opp til langlesing og vurdering av litteratur, både sakprosa og skjønnlitteratur.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Gode leseferdigheter er helt avgjørende i et moderne, demokratisk samfunn.
Det er viktig at elevene kan forstå, bruke og reflektere over tekster. Slik kan de utvikle kunnskap, evner og empati, nå målene sine og delta i samfunnet.
Som representanten viser til, har det vært flere ulike satsinger på lesing de senere årene. Resultater fra PIRLS-undersøkelsen (Progress in International Reading Literacy Study) fra 2016 viser at norske elevers leseferdigheter er på et høyt nivå, og det er klar framgang i leseferdighet fra 2006 til 2016. Framgangen gjelder for både 4. og 5. trinn, og den gjelder både gutter og jenter. PISA 2015 viser også at norske 15-åringer har svært god framgang og gode resultater i lesing.
I Meld. St. 21 (2016-2017) Lærelyst, tidlig innsats og kvalitet i skolen, la regjeringen fram et forslag som innebærer et skifte i hvordan nasjonale myndigheter skal bidra til kompetanseutvikling i skolen. Målet, slik det ble uttrykt i Meld. St. 21, er at skoler og kommuner selv skal ta ansvar for, og ha handlingsrom til å drive kvalitetsutvikling lokalt. Dette skiftet medfører at lokale myndigheter selv kan definere sine behov, og diskutere direkte med kompetansemiljøer i universitets- og høyskolesektoren hvordan disse best kan imøtekommes. Vurderingen som ligger til grunn, er blant annet at store nasjonale kompetansesatsinger ikke har gitt nok rom for tilpasning til lokale behov. Regjeringen ville derfor dreie bruk av statlige midler bort fra nasjonale satsinger til en ny, desentralisert ordning. Stortinget ga 13. juni 2017 sin tilslutning til Meld. St 21.
Regjeringen har satt av om lag 230 mill. til den desentraliserte ordningen i 2019. Fylkesmennene har etablert samarbeidsforum der universiteter, høyskoler og kommuner og fylkeskommuner drøfter hva skolene og lærerne trenger, og de planlegger kompetansetiltak. Ordningen er godt etablert i alle fylker, og godt mottatt blant aktørene i sektor. Fra Spørring i Skole-Norge vet vi at aktuelle tema lokalt er arbeid med læreplaner og fagfornyelsen, inkluderende læringsmiljø, digitalisering av opplæring, vurderingspraksis og ledelse av skolebasert kompetanseutvikling.
Den nasjonale strategien "Språkløyper" skal avsluttes i 2019. Strategien har hatt tiltak rettet mot kompetanseutvikling i barnehager og skoler, lesestimulering og styrking av skolebibliotekenes arbeid med lesestimulering.
Kunnskapsdepartementet samarbeider med Kulturdepartementet om Nasjonal bibliotekstrategi for perioden 2020-2023. Skolebibliotek vil være en del av strategien. I strategien vil vi løfte fram at skolebibliotek er et sted for leselyst og leseglede for alle elevgrupper. God bruk av skolebiblioteket støtter også opp under opplæringens verdigrunnlag og skolenes arbeid med leseopplæring. Bruk av skolebiblioteket kan bidra til å gi elevene historisk og kulturell innsikt, til at de kan utvikle informasjonskompetanse og digital dømmekraft og utfolde skaperglede, digital skaperkraft og utforskertrang. I arbeidet med skolebibliotek er det gode muligheter til å legge til rette for inkludering og elevmedvirkning. Tilskudd til skolebibliotek som Utdanningsdirektoratet lyser ut, og som kommunene kan søke på, skal etter planen videreføres til og med 2021. Tilskuddsordningen knyttet til leselyst og leseglede er heller ikke planlagt avsluttet, selv om strategien for språk, lesing og skriving avsluttes i 2019.
I skolen har vi definert fem grunnleggende ferdigheter som en del av kompetansen i alle fag. De grunnleggende ferdighetene skal være redskaper for læring gjennom hele utdanningsløpet. Lesing er én av de grunnleggende ferdighetene, og det går f.eks. en sammenhengende linje fra den første leseopplæringen til det å kunne lese og vurdere kilder i avanserte, faglige tekster i alle fag. Jeg vil understreke at vi i arbeidet med fagfornyelsen viderefører de grunnleggende ferdighetene i fagene, samtidig som vi tydeliggjør at noen fag har et særskilt ansvar for noen grunnleggende ferdigheter. Norskfaget har et særlig ansvar for ferdigheten å kunne lese, og det innebærer blant annet at elevene skal få lese og utforske skjønnlitteratur og prosa. I norsk skal elevene kunne bruke lesestrategier og reflektere kritisk over hva slags troverdighet og påvirkningskraft tekster har. Kritisk tenking er en del av det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap, lagt inn i det nye kompetansebegrepet og skal dermed inngå i alle læreplaner.