Skriftleg spørsmål fra Jonas Gahr Støre (A) til statsministeren

Dokument nr. 15:1850 (2018-2019)
Innlevert: 13.06.2019
Sendt: 14.06.2019
Svart på: 21.06.2019 av statsminister Erna Solberg

Jonas Gahr Støre (A)

Spørsmål

Jonas Gahr Støre (A): Mener statsministeren at dagens lov og rammeverk for vannforsyning er tilstrekkelig for å sikre nødvendige investeringer for å trygge vannforsyningen i Norge?

Grunngiving

Vi har god og høy vannkvalitet i Norge, men de siste dagers hendelser i Askøy viser med all tydelighet konsekvensene dersom noe skjer med drikkevannet til befolkingene. Norske kommuner har utfordringer med eldre vannledninger og flere vannverk er eldre og har dårlig funksjonalitet. En million nordmenn er ikke sikret alternativ vannforsyning.
I perioden 1995–2001 så vi effektene av det statlige programmet for vannforsyning. Gjennom dette programmet ble det blant annet gitt økonomisk tilskudd til utbedring av vannverk. Dette første til opprustning av mange av kommunenes lokale vannverk. Det er anslått ett vedlikeholdsetterslep på 220 milliarder kroner, og det er derfor nødvendig med en rekke tiltak.
Staten kan blant annet bidra til å forbedre, koordinere og samkjøre rapporteringsarbeidet for å få mer kunnskap om status på landets VA-nett. Staten kan også hjelpe til med å støtte teknologiutvikling i vannbransjen, for å sikre bedre og tryggere vannforsyning. Det er i dag en rekke bestemmelser som er spredt på ulike lover som regulerer befolkingens drikkevann. Det fragmenterte ansvaret og vannforsyningens store utfordringer gjør det nødvendig med en sektorlov for vann- og avløpssektøren.
Flere land i Europa har en sektorlov, som for eksempel Finland og Sverige.Da Stortinget forrige gang behandlet en folkehelsemelding fra denne regjeringen mente alle partier at det var så store utfordringer og så fragmentert ansvar, at det burdet utarbeides en sektorlov for vann- og avløpssektoren.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Tilgang på tilstrekkelige mengder helsemessig trygt drikkevann er grunnleggende for god helse og alle samfunnsfunksjoner. Utbruddet på Askøy reiser spørsmål om drikkevannsforsyningen i Norge er god nok. Samtidig må vi ikke glemme at de aller fleste i Norge har tilgang til trygt og godt drikkevann. Likevel er jeg kjent med at gammelt og dårlig ledningsnett mange steder er et problem og at fornyelsestakten generelt sett er for lav. For å opprettholde trygg vannforsyning er det derfor viktig at kommunene og vannverkene øker innsatsen på dette området.

Forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften) som trådte i kraft i ny utgave 1. januar 2017, er hovedreguleringen for landets vannverk. Drikkevannsforskriften er hjemlet i matloven, helseberedskapsloven og folkehelseloven. På den måten utdyper forskriften krav fra disse tre lovene og gir en samlet fremstilling med sikte på en best mulig brukervennlighet for aktørene. Drikkevannsforskriften har også henvisninger til andre relevante regelverk der dette er nødvendig for å ivareta drikkevannshensynet. Eksempler her er vannforskriften og plan- og bygningsloven.

Bakgrunnen for at vann er regulert i flere lover og forskrifter, er det faktum at vann har mange former, vann i naturen, drikkevann, avløpsvann, slokkevann mv. Kravene til trygg drikkevannsforsyning er derimot i all hovedsak samlet i drikkevannsforskriften. Drikkevannsforskriften stiller tydelige krav overfor vannverkseier, eksempelvis om å sikre at distribusjonssystemet er i tilfredsstillende stand og driftes på en tilfredsstillende måte for å hindre at drikkevannet blir forurenset. Vannverkseieren skal utarbeide plan for vedlikehold og fornyelse og plikter å følge planen. Disse konkrete kravene til drift og planmessig vedlikehold av distribusjonssystemet var en innskjerpelse som ble gjort i den nye drikkevannsforskriften som trådte i kraft i 2017. Jeg kan følgelig ikke se at en sektorlov på vannområdet er nødvendig for å sikre en bedre lovregulering av dette.

Det er heller ingenting per i dag som tilsier at situasjonen på Askøy skyldes uklart regelverk.

Jeg vil likevel ta med at som et tiltak med sikte på en mer helhetlig forvaltning av vannområdet, har regjeringen besluttet at eldre- og folkehelseministeren skal opprette et interdepartementalt samarbeidsforum med sikte på en helhetlig forvaltning der vann, avløp og andre forhold som kan påvirke drikkevannet eller har betydning for samfunnssikkerheten, ses i en sammenheng. Dette er omtalt i Meld. St.19 (2018-2019) Folkehelsemeldingen Gode liv i eit trygt samfunn.

I folkehelsemeldingen fremgår det videre at regjeringen vil vurdere et program for teknologiutvikling i vannbransjen. Eldre- og folkehelseministeren vil invitere KS, Norsk Vann, leverandørindustrien og Huseiernes Landsforbund til et møte for å drøfte mulighetene for å opprette et slikt program som et spleiselag mellom staten, kommunene og leverandørindustrien. Eldre- og folkehelseministeren vil dessuten be Mattilsynet om en nærmere kartlegging av situasjonen på drikkevannsområdet i alle landets kommuner, og vil også vurdere å sette i gang et arbeid for å gjennomgå rapporteringssystemet på drikkevannområdet med sikte på eventuelle forbedringer.