Skriftleg spørsmål fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1846 (2018-2019)
Innlevert: 13.06.2019
Sendt: 14.06.2019
Svart på: 21.06.2019 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Marit Knutsdatter Strand (Sp)

Spørsmål

Marit Knutsdatter Strand (Sp): Udir. har fått i oppdrag å gå gjennom vilkårene og strukturen for de små og verneverdige fagene i videregående opplæring i lys av anbefalingene i rapporten «Lenge leve tradisjonshåndverket» fra yrkesfaglig utvalg for immateriell kulturarv og verneverdige fag i 2016. Som følge av den pågående regionreformen og ny struktur for fag- og yrkesopplæring skole trengs en grundig gjennomgang for å sikre den langsiktige forvaltningen av fagene.
Hvordan vil statsråden sikre fagenes videre eksistens i en ny struktur?

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Kunnskapsdepartementet vedtok ny yrkesfaglig tilbudsstruktur i mars 2018. Den nye tilbudsstrukturen skal tre i kraft fra skoleåret 2020-2021. I forkant av vedtaket var det en grundig gjennomgang av det yrkesfaglige tilbudet i videregående opplæring. Her deltok partene i arbeidslivet i de faglige rådene med utviklingsredegjørelser for hvert av utdanningsprogrammene. I tillegg ble det nedsatt fem yrkesfaglige utvalg som leverte hver sin rapport. Tilbudsstrukturen var også på offentlig høring.
Rapporten «Lenge leve tradisjonshåndverket» fra yrkesfaglig utvalg for immateriell kulturarv og verneverdige fag, som representanten Strand viser til, var en del av grunnlaget for den tilbudsstrukturen departementet vedtok.
I den nye tilbudsstrukturen er dagens Utdanningsprogram for design og håndverk delt i to, og vi vil få et eget utdanningsprogram for design og tradisjonshåndverk. Det mener jeg vil være med på å sikre fagenes videre eksistens i den nye tilbudsstrukturen.
Når det gjelder regionreformen, vil den bidra til større og mer funksjonelle fylkeskommuner. Dette mener jeg vil styrke skoleeiers mulighet til å sikre at det blir etablert gode og robuste opplæringstilbud i de små verneverdige fagene. Utdanningsdirektoratet har også vært i dialog med fylkeskommunene denne våren, der de har oppfordret fylkeskommunene til å samarbeide om tilbud der elevgrunnlaget ikke er så stort.
Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å implementere den nye tilbudsstrukturen. Direktoratet reviderer og utarbeider nye læreplaner i tråd med den nye tilbudsstrukturen. Utdanningsdirektoratet arbeider også med innføringstiltak for implementering av ny tilbudsstruktur og nye læreplaner. De utvikler støtteressurser for fag- og yrkesopplæringen på direktoratets nettsider (tidligere etterutdanningsmateriell for fag- og yrkesopplæringen) og nettbasert kompetansetilbud rettet mot lærere, instruktører og prøvenemnder. Dette vil komme alle fag til gode, også de verneverdige tradisjonshåndverksfagene (tidligere små verneverdige fag).
Når det gjelder verneverdige tradisjonshåndverksfag har vi fjernet kriteriet om at det er antall nye lærekontrakter i løpet av en treårsperiode som utløser ekstra tilskudd. Utdanningsdirektoratet har derfor vurdert om det er lærefag som bør tas inn igjen på listen over fag som får ekstra tilskudd. Her kan jeg opplyse om at det er fire fag som er tatt inn igjen på denne listen. Dette er bunadtilvirkerfaget, smedfaget, trebåtbyggerfaget og hovslagerfaget.
Som representanten Strand er kjent med anbefalte yrkesfaglig utvalg for immateriell kulturarv og verneverdige fag tre punkter for å få til en samlet og bedre oversikt over og koordinering av de små tradisjonelle håndverksfagene:

• Staten overtar det direkte økonomiske ansvaret for forvaltningen av de tradisjonelle håndverksfagene.
• Det etableres et nasjonalt koordineringsledd.
• Det opprettes sentre på regionalt nivå med en administrativ og samordnende funksjon.

Fylkeskommunene som skoleeier har ansvaret for fag- og yrkesopplæringen. Det er derfor ikke aktuelt å overføre et slikt ansvar til staten ved å opprette et nasjonalt koordineringsledd for små verneverdige fag. Slike sentre bør eventuelt etableres på bakgrunn av et lokalt opplevd behov der fylkeskommunene, bedriftene og institusjonene sammen ser nytten av å opprette kompetansesentre for verneverdige fag.