Skriftleg spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (FrP) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:1907 (2018-2019)
Innlevert: 20.06.2019
Sendt: 20.06.2019
Svart på: 27.06.2019 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

Christian Tybring-Gjedde (FrP)

Spørsmål

Christian Tybring-Gjedde (FrP): I lys av at kriteriene til opptak er kjønnsnøytrale, hvilken empiri legger regjeringen til grunn for at nettopp måltallet 30 % sikrer at de mest kvalifiserte blir akseptert?

Grunngiving

Regjeringen setter mål om minimum 30 prosent av begge kjønn på krigsskolene og i befalsutdanningen. I dette legger regjeringen at Forsvaret trenger de beste. I Dagsnytt 18, tirsdag 18. juni, sier Forsvarsministeren at det er viktig med mangfold i Forsvaret og at det settes måltall på 30 % kjønnsfordeling i både Krigsskole- og befalsskoleutdanningen. I programmet fremkommer det at rekrutteringen av kvinner er viktig for å løse de ulike oppdragene Forsvaret skal gjøre, blant annet utenlandsoppdrag. Utvidelsen av måltallet, skal slik det kan oppfattes, sikre at de beste kommer inn på Krigsskolene og befalsskolene.

Frank Bakke-Jensen (H)

Svar

Frank Bakke-Jensen: En målsetting om 30 prosent handler både om en ambisjon og om hva som er realistisk å oppnå. Kvinneandelen i en avdeling påvirker kvinners opplevelse av tjenesten og muligheten til å delta på lik linje med menn. Volum og kritisk masse, altså volumnivå der normalisering av en minoritet begynner å skje, er relevant i den forbindelse.
I avdelinger med et lite mindretall kvinner, vil kvinner oppleve et press for å tilpasse seg en kultur dominert av menn. Dette kan påvirke deres egen prestasjon og tilhørighet negativt.
I avdelinger med større kvinneandel, vil det anses mer normalt med kvinner i avdelingen. Det gjør det mindre belastende for den enkelte kvinne å tjenestegjøre der. Vedkommende vil kunne oppnå større innflytelse i organisasjonen, føle sterkere organisatorisk tilhørighet og rekruttere andre kvinner. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har dokumentert funn i Forsvaret som sammenfaller med dette, og de knytter det blant annet til forskjeller i volum.
I samfunnsvitenskapene anslås det at kritisk masse oppnås når kvinneandelen øker til mellom 25 og 35 prosent. Da er 30 prosent en fornuftig ambisjon.
Jeg mener 30 prosent også er et realistisk måltall. I førstegangstjenesten har det skjedd en kraftig økning i kvinneandelen. Dette har skjedd uten reduserte krav. Kvinneandelen lå ved årsskiftet 2018/2019 på 28 prosent. Personer med førstegangstjeneste er en viktig del av søkergrunnlaget til krigsskolene. De er også senere en viktig del av søkergrunnlaget til stillinger på stillingsnivået OR 2-4, der befalselever rekrutteres fra. I videregående skole gjør jenter det generelt bedre enn gutter. Det er dermed nærliggende å anta at mange av disse vil kunne kvalifisere seg til krigsskolene, dersom de ser dette som en interessant karrieremulighet. Interessen for utdanning i Forsvaret måles i den årlige vernepliktundersøkelsen. I undersøkelsen for 2018 svarte 64 prosent av de kvinnelige vernepliktige i førstegangstjeneste at de vurderte utdanning i Forsvaret, mot 54 prosent av mennene.
Opptakstallene for 2019 viser at om lag 27,5 prosent av dem som er kalt inn til henholdsvis krigsskolene og befalsutdanningen er kvinner. Forsvarets erfaringer med tidligere års opptak tilsier imidlertid at mange kvinner unnlater å møte til opptak eller faller ifra i løpet av opptaksperioden. Krigsskolene tok opp 165 elever i 2018, hvorav 28 var kvinner (17 prosent). Med 30 prosent kvinner, ville dette tallet økt med 22. Jeg mener at en økning fra 28 til 50 kvalifiserte kvinner er oppnåelig, også relativt raskt. Dette fordi søkerne rekrutteres fra et bredt søkergrunnlag, både fra videregående skole og førstegangstjenesten. I befalsutdanningene forventer jeg imidlertid at det vil ta lengre tid å oppnå 30 prosent, ettersom søkergrunnlaget her er smalere enn for krigsskolene. Det vesentlige er imidlertid å sette ambisjonen, hvilket i seg selv vil øke fokus på arbeidet som skal gjøres for å rekruttere flere kvinner.
At søkergrunnlag og motivasjon kan påvirkes viser utviklingen innen allmenn verneplikt. Det handler blant annet om markedsføring overfor kvinner, og oppfølging av søkere før opptaksprosesser starter. Videre skal Forsvaret være en attraktiv arbeidsplass for kvinner, både når det gjelder tjenesten i seg selv, arbeidsmiljøet og karriere- og utdanningsmuligheter.
Forsvarsevnen er avhengig av at vi har de rette menneskene, på rett plass og til rett tid. Forsvaret har ikke råd til å gå glipp av verken mannlige eller kvinnelige talenter. I operasjoner er både menn og kvinners deltakelse og kompetanse avgjørende for å ivareta våre internasjonale forpliktelser. Et forsvar som består av både kvinner og menn er et bedre forsvar.