Jenny Klinge (Sp): Vil statsråden sette i gang et forskningsprosjekt for å undersøke 1) hvor mange politipatruljer som er ute i Norge i dag sammenlignet med før politireformen og 2) hva patruljene som er ute faktisk gjør (eller bruker tiden sin på)?
Grunngiving
Jeg har stilt spørsmål til ulike justisministre fra Frp om antall politipatruljer i landet på det gitte tidspunktet sammenlignet med før reformen, og fått til svar at dette ikke er noe som blir målt. Dette til tross for at regjeringspartiene gang på gang har begrunnet nedleggelse av lensmannskontor med at politifolk skulle ut fra kontorene og inn i patruljer i stedet. Jeg deler oppfatningen av at vi må bort fra overdreven mål- og resultatstyring i politiet, men dette med økt antall patruljer er et av de mest gjentatte argumentene for politireformen. Økt patruljering over hele landet var rett og slett en av forutsetningene for reformen slik den ble presentert, og det burde være overkommelig å få oversikt over hvor mange patruljer som finnes på landsbasis eller per politidistrikt nå i forhold til før reformen. Da er det påfallende at varierende justisministre fra Frp gang på gang viser til hvor mye penger som er bevilget, uten at det blir undersøkt om de ønskede resultatene faktisk blir oppnådd.
Det er flere grunner til å undersøke hvordan situasjonen har utviklet seg i politiet når det gjelder patruljering. Av nylige eksempler viser jeg til sak i Dagsavisen 28. juni «104 færre operative på patrulje i Sør-Øst», hvor tillitsvalgt i Politiets Fellesforbund melder om «at antallet operative med godkjenning for å kunne rykke ut med våpen - det vil si kjøre patrulje, har blitt omtrent 104 færre siden 2016».
Den tillitsvalgte legger til at:
«Vi har ikke fått noe tall på hvor mange patruljer vi hadde ute før reformen ble innført, men når cirka 15 prosent færre har godkjenning for denne oppgaven i dag - kan ikke beredskapen være bedret. Dette støttes også av at vi ikke når kravene for responstid verken i by, tettsted eller i grisgrendte strøk. Jeg tør ikke engang tenke på hva som vil skje om det skulle skje en eller annen form for katastrofe. Og økt beredskap var jo egentlig et av hovedmålene med hele reformen.»
Til Drammens Tidende samme dato uttaler den tillitsvalgte at patruljene etter reformen får mindre kapasitet fordi de bruker mer tid på hvert oppdrag. Han viser videre til at:
«I 2019 styrer man mot et underskudd på 35 millioner kroner. Selv med nedbemanning. Og egentlig burde vi oppbemanne. Alt dette blir med over i 2020, hvor man allerede regner med et underskudd på 20 millioner. Vi ser kun røde tall helt til 2022 (…) Dette betyr ytterligere nedbemanning og dårligere beredskap, stikk i strid med hva reformen lovet.»