Skriftleg spørsmål fra Tuva Moflag (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:2039 (2018-2019)
Innlevert: 02.08.2019
Sendt: 05.08.2019
Svart på: 09.08.2019 av helseministeren Bent Høie

Tuva Moflag (A)

Spørsmål

Tuva Moflag (A): Når vil statsråden legge frem en systematisk oversikt over de interne ventelistene ved norske sykehus?

Grunngiving

I henhold til nye tall brytes i gjennomsnitt tidsfristen for påbegynt behandling i 2 prosent av alle saker ved sykehusene. De private helseforetakene er verst og bryter 3,8 prosent av tidsfristene. Helseministeren trekker ofte frem at ventelistene før første kontakt med spesialisthelsetjenesten går ned, men det er også ønskelig med en oversikt over de interne ventelistene på sykehusene mellom første konsultasjon og oppstart av behandling.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Innledningsvis vil jeg understreke at begrepet "interne ventelister" ikke er et begrep jeg opererer med i styringen og oppfølgingen av sykehusene. Hvert år mottar over 2 millioner personer helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Alle disse pasientene vil på et tidspunkt vente på en utredning, behandling eller en kontroll. Mange er i et langvarig, kanskje livsvarig, pasientforløp. Omfanget av pasienter som til enhver tid befinner seg i et forløp i spesialisthelsetjenesten, eller "interne ventelister" som representanten kaller det, er derfor et lite egnet mål på kapasiteten i sykehusene.



Jeg har i stedet vektlagt å styre sykehusene på indikatorer som måler det vi er opptatt av – nemlig hvor lenge pasientene må vente og i hvilken grad sykehusene overholder avtalene med pasientene. Informasjon om disse tallene er tilgjengelig på nett. I oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2019 er det bl.a. satt følgende mål.



• Gjennomsnittlig ventetid skal reduseres i alle regioner sammenliknet med 2018. Gjennomsnittlig ventetid skal være under 50 dager i alle regioner innen 2021.

• Median tid til tjenestestart skal reduseres sammenliknet med 2018.

• Regionen skal overholde en større andel av pasientavtalene sammenliknet med 2018 (passert planlagt tid). Regionen skal overholde minst 95 pst. av avtalene innen 2021.



Gjennomsnittlig ventetid måler den gjennomsnittlige tiden fra en henvisning er mottatt i spesialisthelsetjenesten, til pasienten mottar helsehjelp. Gjennomsnittlig ventetid var 60 dager i 1. tertial 2019, en nedgang på 15 dager fra samme periode i 2013.



Indikatoren "tid til tjenestestart" angir tiden fra henvisningen er mottatt i sykehuset til det er gjennomført en bestemt utrednings- eller behandlingsprosedyre. Indikatoren supplerer det ordinære målet for gjennomsnittlig ventetid. Median tid til tjenestestart var 68 dager i 1. tertial 2019. Det er en nedgang på 6 dager sammenliknet med 1. tertial 2013. Grunnen til at tid til tjenestestart er lenger enn gjennomsnittlig ventetid, er at tiden fra henvisning frem til en bestemt prosedyre gjennomføres kan omfatte nødvendig utredningstid, konservativ behandling slik som medisinering og fysioterapi, og at man avventer sykdommens utvikling før behandling i form av prosedyre, f.eks. en operasjon, blir iverksatt.



Indikatoren "passert planlagt tid" måler antall og andel pasientavtaler som er forsinket i forhold til det planlagte tidspunktet som er registrert i de pasientadministrative systemene. Den inkluderer både nyhenviste pasienter og pasienter som allerede er i et forløp. Indikatoren angir et nivå på antallet avtaler som er forsinket, men utrykker ikke en størrelse for hvor mye forsinket man er. På oppdrag fra departementet ble denne indikatoren etablert som en nasjonal styringsindikator i 2017. Tallene viser at om lag én av ti pasientkontakter gjennomføres etter det planlagte tidspunktet. Videre er det i oppdragsdokumentet for 2019 satt måltall for forløpstider i pakkeforløpene for kreft, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Måloppnåelsen i pakkeforløpene publiseres som nasjonale kvalitetsindikatorer av Helsedirektoratet.



Tall for alle indikatorene nevnt over kan finnes på Helsedirektoratets nettsider, se https://www.helsedirektoratet.no/statistikk/statistikk. Disse tallene gir oss nyttig informasjon om sykehusenes evne til å planlegge og gjennomføre gode pasientforløp. Det viktigste er likevel at resultatene tas i bruk av sykehusene og bidrar til forbedringsarbeid lokalt. For å sikre gode og helhetlige pasientforløp og forutsigbarhet for pasientene er det nødvendig med god og langsiktig planlegging.



Jeg vil avslutningsvis påpeke at tallene det refereres til i begrunnelsen til spørsmålet er andelen fristbrudd for oppstart av helsehjelp i 1. tertial 2019. Siden 1. tertial 2013 har det vært en nedgang i andelen fristbrudd på 4,2 prosentpoeng.