Skriftleg spørsmål fra Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2047 (2018-2019)
Innlevert: 06.08.2019
Sendt: 07.08.2019
Svart på: 14.08.2019 av olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Spørsmål

Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Er de såkalte «ufravikelige kravene» fortsatt gjeldende, og mener statsråden disse er i tråd med EUs fjerde energimarkedspakke og infrastrukturforordningen?

Grunngiving

I avtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Frp Venstre og MDG om suverenitetsavståelse til EUs energibyrå (ACER) ble det hevdet at det var et «ufravikelig krav» at «beslutninger om eventuelle nye utenlandskabler skal fortsatt være en suveren beslutning fattet av norske myndigheter».
En del av EUs fjerde energimarkedspakke er EUs reviderte elektrisitetsdirektiv (Direktiv 2019/944). I artikkel 51 i det reviderte elektrisitetsdirektivet står følgende:

«5. The regulatory authority shall examine whether the ten-year network development plan covers all investment needs identified during the consultation process, and whether it is consistent with the non-binding Union-wide ten-year network development plan (‘Union-wide network development plan’) referred to in point (b) of Article 30(1) of Regulation (EU) 2019/943. If any doubt arises as to the consistency with the Union-wide network development plan, the regulatory authority shall consult ACER. The regulatory authority may require the transmission system operator to amend its ten-year network development plan.
The competent national authorities shall examine the consistency of the ten-year network development plan with the national energy and climate plan submitted in accordance with Regulation (EU) 2018/1999.

6. The regulatory authority shall monitor and evaluate the implementation of the ten-year network development plan.

7. In circumstances where the transmission system operator, other than for overriding reasons beyond its control, does not execute an investment, which, under the ten-year network development plan, was to be executed in the following three years, Member States shall ensure that the regulatory authority is required to take at least one of the following measures to ensure that the investment in question is made if such investment is still relevant on the basis of the most recent ten-year network development plan:
(a) to require the transmission system operator to execute the investments in question;
(b) to organise a tender procedure open to any investors for the investment in question; or
(c) to oblige the transmission system operator to accept a capital increase to finance the necessary investments and allow independent investors to participate in the capital.»

Kjell-Børge Freiberg (FrP)

Svar

Kjell-Børge Freiberg: EUs ren energipakke vedtatt i 2018 og 2019 består av et omfattende rettslig materiale som berører ulike deler av energisektoren. Utviklingen mot et mer klimavennlig energisystem i EU med fornybare energikilder i den europeiske kraftforsyningen, krever større grad av koordinering mellom land og energimyndigheter, på samme måte som vi har erfaring med gjennom mange år fra det nordiske kraftmarkedssamarbeidet.
Olje- og energidepartementet gjennomgår innholdet i de vedtatte rettsaktene i ren energimarkedspakken, herunder hva som er relevant for innlemmelse i EØS-avtalen, virkninger for norsk energisektor og eventuelle behov for tilpasninger. På samme måte som da EUs tredje energimarkedspakke ble behandlet, vil jeg sørge for at konstitusjonelle hensyn og norske interesser ivaretas fullt ut. Dette er et pågående arbeid, og det er for tidlig nå å si noe endelig om departementets vurderinger.
Som nevnt i et svar 7. d.m. til representanten Bjørnar Moxnes, gjør jeg oppmerksom på at ingen av rettsaktene som inngår i ren energipakken er innlemmet i EØS-avtalen. Infrastrukturforordningen (347/2013) er ikke en del av denne pakken, og er i dag heller ikke innlemmet i EØS-avtalen.
En sentral del av tredje elmarkedsdirektiv (del av tredje energimarkedspakke) dreier seg om krav til eiere og operatører av transmisjonssystem. Det reviderte elektrisitetsdirektivet bygger på dette. Som omtalt i Prop. 4 S (2017-2018), åpner regelverket for ulike måter å organisere eiere og operatører av transmisjonsnettet på. Artikkel 51 i det reviderte elektrisitetsdirektivet, som representanten Vedum refererer til i begrunnelsen for spørsmålet, gjelder myndighetskontroll med nettinvesteringer i medlemsland som ikke har organisert eierskapet til transmisjonsnettet slik vi har med Statnett siden tidlig på 1990-tallet, med eiermessig skille mellom transmisjonsnett og produksjon/omsetning. Jeg kan derfor ikke se at denne direktivbestemmelsen er relevant for norske forhold.
Det er viktig å holde fast ved at behandlingen av konsesjoner for utenlandsforbindelser fortsatt fullt og helt gjøres av norske myndigheter, og etter norsk lovverk. De premissene som fremkommer av avtalen mellom et flertall på Stortinget 20. mars 2018 om innlemmelsen av den tredje energimarkedspakken i EØS-avtalen, ligger til grunn for det videre arbeidet fra norsk side med rettsakene i ren energipakken fra EU.