Dokument nr. 15:2070 (2018-2019) Innlevert: 09.08.2019 Sendt: 09.08.2019 Svart på: 15.08.2019 av olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg
Lars Haltbrekken (SV): En rapport fra NVE i 2015 viste at naturverdiene var for dårlig kartlagt i mange småkraftsaker. De senere årene har frivillige organisasjoner betalt for flere tilleggsrapporter om naturverdier ifb. med vannkraftutbygginger. Disse har vist store mangler i de utredningene utbyggerne hadde fått gjort. Kan statsråden garantere at de naturkartleggingene som er gjort i forbindelse med allerede gitte vindkraftkonsesjoner ikke inneholder store kunnskapshull, og hvis han ikke kan det, hva vil han gjøre?
Kjell-Børge Freiberg: Alle utredninger blant annet av naturverdiene som kan berøres av et tiltak om vindkraftutbygging, er basert på reglene om konsekvensutredninger i plan- og bygningsloven med forskrifter. Utredningene bygger på et planprogram som først har vært på alminnelig høring før de fastsettes av NVE. De gjennomførte utredningene høres som del av konsesjonssøknaden. Det pålegges regelmessig tilleggsutredninger i etterkant av høringen. I samsvar med regelverket skal alle de utførte konsekvensutredningene godkjennes før det tas standpunkt til om det skal gis konsesjon til et tiltak som omfattes av forskriften om konsekvensutredninger.Det regelverket jeg her har redegjort for, sikrer at det gjennomføres omfattende utredninger av en rekke forhold i forbindelse med søknader om vindkraftverk. Prosessen er åpen, og involverer alle berørte offentlige og private interesser og andre berørte som kan fremme sine syn først på hva som skal utredes, og deretter på resultatet av utredningene. Jeg gjør i den sammenheng også oppmerksom på at fylkesmenn, kommuner og andre offentlige instanser har innsigelseskompetanse. Jeg mener det utredningsgrunnlaget og den kartlegging av naturverdier som legges til grunn for tiltak knyttet til vindkraftutbygging i det store og hele oppfyller de krav som kan settes når det skal fattes vedtak om konsesjon. Det er på den annen side ikke mulig å sikre seg at enhver art til enhver tid er avdekket i tilstrekkelig grad. Naturmangfoldet har også en naturlig dynamikk, som innebærer at artssituasjonen i et område ikke er statisk, men kan forandres over tid. Er det i behandlingen av vindkraftprosjekter usikkerhet om forekomster og/eller virkninger for truede arter, hensyntas denne usikkerheten gjennom tilpasninger og avbøtende tiltak dersom det gis konsesjon. Alternativt kan det settes krav om forhåndsundersøkelser for eksempel for å avdekke om det forekommer hekking for en truet fugleart på det tidspunktet det er aktuelt å starte anleggsarbeid. Jeg viser også til at før vindkraft kan bygges ut, skal det legges fram både en omfattende detaljplan og en miljø-, transport- og anleggsplan for godkjenning. Dersom disse planene medfører endringer i den utbyggingsplanen som vedtaket bygger på, skal endringene i så fall grundig beskrives, og i nødvendig grad utredes nærmere. Kunnskapen om vindkraft og effekter på naturmangfold blir stadig bedre. Her vil jeg nevne at kunnskapsgrunnlaget ikke minst om naturmangfold ble oppdatert i forbindelse med NVEs arbeid med nasjonal ramme for vindkraft, og samlet i et stort antall temarapporter. Dette faglige utredningsarbeidet vil være et godt grunnlag når det senere kommer til behandling av søknader om vindkraftutbygging.