Heidi Greni (Sp): Mener statsråden avslaget er i tråd med stortingsvedtaket, og hvis ikke, hva vil kreves for at uttak kan skje i tråd med vedtaket, og kan statsråden beskrive hvilke tiltak man ser for seg i prøveprosjektet, for å løse den pågående skadesituasjonen og begrense skadevirkningene dersom ny søknad om fellingstillatelse avslås?
Grunngiving
Det vises til Dokument nr. 15:2045 (2018-2019), hvor statsråden i sitt svar sier følgende:
«Forslaget innebærer at det i to avgrensede prosjektområder på Fosen og i Troms kan tillates felling av kongeørn forut for skade og uten at det foreligger en akutt skadesituasjon, så fremt det foreligger fare for større skade. Forutsetningen er at det er dokumentert større skadeomfang over flere år i samme område. Det foreslås også at det kan gis skadefellingstillatelser knyttet opp mot et bestemt område og tidspunkt, uten krav til identifisering av skadegjørende individ.»
Statsråden viser også til vedtak om Innst. 335 S (2015–2016), jf. Dokument 8:124 S (2014–2015) fra Senterpartiet, og oppfølgingen av vedtak og flertallsmerknader herfra.
På Fosen er det nå en pågående skadesituasjon, uten at forvaltningen finner hjemmel til skadefelling i dagens rovviltforskrift. Kongeørn har gjort vesentlig skade på lam og rein også sommeren 2019. Det er også funnet et stort antall lammekadaver i området hvor det ikke har vært mulig å konkretisere at kongeørn er skadevolder. Med den kunnskapen om skadehistorikken i området er dette med på å styrke bildet av en akutt og pågående skadesituasjon. Skadefellingstillatelse på kongeørn blir ikke gitt, med begrunnelse i at det er utfordrende å identifisere et enkelt skadegjørende individ blant alle ørnene som gjør skade. Dette har store konsekvenser for dyrevelferd, næringsgrunnlag og lokalsamfunn. I tillegg får man ikke undersøkt effekter av forvaltningstiltak på grunn av at dagens rovviltforskrift hindrer uttak av ørn.