Skriftleg spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til finansministeren

Dokument nr. 15:2212 (2018-2019)
Innlevert: 30.08.2019
Sendt: 30.08.2019
Svart på: 17.09.2019 av finansminister Siv Jensen

Jenny Klinge (Sp)

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): Har finansdepartementet pålagt Skattedirektoratet å ikke kreve inn engangsavgiften for de mindre kjøretøyene brann- og redningstjenesten bruker i utrykning, har finansdepartementet kun bedt Skattedirektoratet om å se nærmere på reglene med sikte på å komme frem til en avgrensning som tar større hensyn til hvordan brannvesenet er organisert i dag, og kan finansministeren eventuelt klargjøre hva som er gjeldende praksis per i dag i lys av uttalelsene som er gjengitt i begrunnelsen for dette spørsmålet?

Grunngiving

Jeg viser til mitt forrige spørsmål av 14.08.19 (Skriftlig spørsmål nr. 2090), der jeg spør finansministeren om hun mener at brann- og redningstjenesten burde få fritak fra avgifter når de kjøper en bil som utrykningskjøretøy.
I begrunnelsen peker jeg konkret på de lettere utrykningskjøretøyene brann- og redningstjenesten bruker i forbindelse med akutte helseoppdrag. Etter dagens regelverk må disse kjøpe dyre slukkesystem til bilen for å kvalifisere til avgiftsfritak, med de ulemper som jeg også listet opp i begrunnelsen: vekt og konsekvenser for kjøreegenskapene, samt det at slukkeutstyret kan være lite egnet til bruken bilen er tiltenkt.
I en sak hos NRK 23.08.19 kommer det frem at «Det er nå klart at ingen brannvesen skal betale avgift for å kjøre de mindre brannbilene de bruker i utrykning. Regjeringen pålegger Skattedirektoratet å ikke kreve inn den såkalte engangsavgiften.» To stortingsrepresentanter fra finansministerens eget parti uttaler seg i saken, og peker på at det er veldig bra at finansdepartementet gjør om slik at skattemyndighetene skal godkjenne denne typen biler som brannbiler. Det sies også at det er dumt at brannvesenet skal betale masse avgifter når vi vet at dette er biler som er viktige: De skal ut i førstelinjetjenesten, de skal redde mennesker, de skal redde verdier. Brannvesenet peker på at dette er biler som brukes i forbindelse med hjertestans og akutte helseoppdrag.
I svaret som kom fra finansministeren tre dager senere, 26.08.19, uttales det imidlertid følgende:
«(…)I tillegg til tradisjonelle brannbilar nyttar brannvesenet også vanlege personkøyretøy. Dette er ikkje eit behov som bør verte finansiert gjennom fritak i eingongsavgifta. Når offentlege verksemder kjøper inn nye personkøyretøy vil løyvinga som blir gitt også dekke eingongsavgifta. Dette gjeld til dømes også utrykkingskøyretøyet til politiet. Eit generelt fritak for utrykkingskøyretøyet til brannvesenet vil ikkje spare staten for utgifter, berre flytte kostnaden frå utgiftssida til inntektssida på budsjettet. Samstundes gjer slike fritak at ein ikkje når dei andre målsettingane med eingongsavgifta, til dømes ynskje om å stimulere til ein meir miljøvennleg bilpark.
Eg er kjend med at det vore diskusjonar om reglane om kva som skal til for at eit køyretøy skal reknast som spesialutrusta. Dette skal mellom anna ha samanheng med ein gjennomgang Skattedirektoratet gjorde av regelverket for ei tid tilbake, og der det vart gitt nærmare retningslinjer for handsaminga av fritaket. Dei nye retningslinjene var i utgangspunktet ikkje meint som ei innstramming, men skal i nokre høve ha ført til ei skjerping. Dette gjeld eit fåtal køyretøy, og dei fleste av disse er nå godkjende etter ny behandling i Skattedirektoratet. Skattedirektoratet er bedt om sjå nærmare på reglane med sikte på å komme fram til ei avgrensing som tek større omsyn til korleis brannvesenet er organisert i dag. Dei nye retningslinjene skal utarbeidast i samråd med brannmyndigheitene.»

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: Tradisjonelle brannbiler vil normalt være lastebiler som ikke omfattes av engangsavgiften. Kjøretøyene det vises til i denne saken er i utgangspunktet avgiftspliktige personbiler som i større eller mindre grad bygges om og ettermonteres brannteknisk utstyr.



Etter stortingets vedtak om engangsavgift § 5 første ledd bokstav n er spesialutrustede kjøretøy til bruk for brannvesenet fritatt for engangsavgift. Fritaket er nærmere regulert i engangsavgiftsforskriften § 4-5, hvor det fremgår at «Med spesialutrustet motorvogn til bruk for brannvesenet menes spesialutrustet motorvogner til bruk som utrykningsbiler som har fastmontert spesialutstyr, herunder vann/og røykdykkerbiler til bruk i brann/redningsoppgaver». Fritaket forutsetter at kjøretøyet er godkjent som utrykningskjøretøy og registrert på brannvesenet. Hva som menes med spesialutrustet, må vurderes konkret.



Fritaket er omtalt i Skattedirektoratets rundskriv til engangsavgiften hvor det oppstilles kriterier for vurderingen av hvilke kjøretøy som skal anses å være spesialutrustet. Her fremgår det blant annet at det innmonterte spesialutstyret må være sentralt for utføringen av oppgaver/oppdrag i akutt beredskap for brann-/redningsarbeid, og være av et visst omfang. Det fremgår videre at fritaket må avgrenses mot kjøretøy som ved relativt enkle grep kan tilbakeføres til opprinnelig stand. Det er også gitt en del konkrete eksempler på tilfelle som anses å oppfylle vilkårene.



Omtalen av fritaket ble endret i 2017. Det ble da tatt inn mer detaljerte føringer for vurderingen. Endringen var i første rekke ment som en klargjøring av regelverket. Endringene medførte imidlertid også en viss innskjerpelse, og enkelte brannvesen har opplevd å ikke få godkjent biler som de har blitt forespeilet at kunne registreres som spesialtilpassede kjøretøy uten avgift. Etter det Skattedirektoratet opplyser har de fleste av disse kjøretøyene senere blitt godkjent gjennom omgjøring eller dispensasjon.



Saken som det refereres til fra Kristiansand, gjelder en søknad som har vært til klagebehandling i Skattedirektoratet. Konkret gjelder saken en Mercedes Vito som ble kjøpt inn til brannvesenet i Kristiansand. Finansdepartementet har vært i dialog med Skattedirektoratet om denne saken, og direktoratet har nå innvilget fritak for dette kjøretøyet. Vurderingene som ligger til grunn for avgjørelsen, vil bli lagt til grunn ved behandling av tilsvarende saker.



Avgiftsmyndighetene har så langt i år behandlet 26 søknader om fritak, hvorav 22 har blitt innvilget. Ved skattekontoret i Oslo, som behandler disse sakene i første instans, er det for tiden to saker til behandling. Det er ingen saker til klagebehandling hos Skattedirektoratet, men en av de fire sakene som har blitt avslått av skattekontoret og som refererer seg til brannvesenet i Tromsø, vil ifølge oppslag i media bli påklaget. klagemulighet.



Departementet har bedt Skattedirektoratet om å gjennomgå gjeldende praksis på området, og vurdere mulige endringer av retningslinjene. Direktoratet vil i denne sammenheng vurdere om fritaket kan gjennomføres på en måte som i større grad tar hensyn til dagens organisering av brannvesenet. Direktoratet har også blitt bedt om å involvere de relevante brannmyndighetene i prosessen.



I engangsavgiften er det oppstilt flere fritak i engangsavgiften for særskilte bruksområder og kjøretøy. Dette gjelder blant annet ambulanser, lett pansrede kjøretøy til offentlig bruk, og som i saken her, spesialutrustede kjøretøy til brannvesenet. Fritakene gjelder kjøretøy som ikke har noen alternativ anvendelse. Systemet er primært utformet med tanke på personbiler og varebiler, og de unntatte kjøretøyene ville i dette systemet fått en svært høy avgift. Fritakene er derfor i første rekke en konsekvens av avgiftsmessige forhold, og ikke ment som tiltak for å tilgodese ulike offentlige etater. Dette gjelder selv om fritakene indirekte vil kunne ha en slik effekt.



På samme måte som øvrig offentlig forvaltning vil brannvesenet ha behov for ordinære personkjøretøy. Som jeg påpekte i mitt forrige svar, er dette behov som bør finansieres over budsjettets utgiftsside og ikke gjennom fritak i engangsavgiften. Staten fastsetter hvert år bevilgninger/overføringer til kommunesektoren som legger til rette for at kommunene kan løse sine oppgaver, herunder brannvern. Dersom kommunene ikke lenger behøver å betale engangsavgift på kjøretøy til brannvesenet, reduseres isolert sett kommunenes behov for finansiering fra staten tilsvarende. Det er vanlig praksis å justere overføringene til kommunene, når staten endrer regler som påvirker kommunenes rammebetingelser.



Et fritak for brannvesenets spesialkjøretøy vil nødvendigvis måtte avgrenses mot ordinære personbiler. Jeg legger til grunn at Skattedirektoratet i samarbeid med brannmyndighetene kommer frem til en avgrensning av fritaket som på en god måte ivaretar både de avgiftsmessige, og de brannfaglige hensyn. Det kan for øvrig nevnes at forvaltningen av fritaket tidligere lå under de enkelte tollregionene, men nå er samlet ved skattekontoret i Oslo. Dette vil bidra til en mer ensartet og konsistent praktisering av regelverket.