Skriftleg spørsmål fra Tuva Moflag (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:2220 (2018-2019)
Innlevert: 01.09.2019
Sendt: 02.09.2019
Svart på: 09.09.2019 av helseministeren Bent Høie

Tuva Moflag (A)

Spørsmål

Tuva Moflag (A): Hva vil helseministeren gjøre for å sikre at kreftpasienter får oppfølging av kontaktlege, herunder sikre at pasienter får tilstrekkelig oppfølging og testing for å få riktig behandling?

Grunngiving

VG skrev tidligere i sommer (22. juli) om en ung kreftpasient som hadde en sjelden genfeil som førte til at hun fikk kreft i tungen. Først tre måneder etter at hun fikk kreftdiagnosen, ble det oppdaget at hun hadde den sjeldne blodsykdommen Fanconi anemi. Da hadde hun allerede blitt behandlet med cellegift og stråling. Hun ble svært dårlig av behandlingen, og 13. mars 2017 døde 24-åringen av beinmargssvikt på Radiumhospitalet.

I likhet med andre tilfeller som er omtalt i media, var det en lang rekke spesialister involvert i denne pasientens behandling. De etterlatte beskriver det som at det manglet en "flygeleder" i behandlingen, noe en oppfølging av kontaktlege ville bidratt til.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Pasienter med alvorlige og langvarige sykdommer har stort behov for å ha faste kontaktpersoner med oversikt over pasientforløpet. Kontaktlegen skal være pasientens faste medisinskfaglige kontakt. Kontaktlegen skal være involvert i behandlingsforløpet og være en del av teamet rundt pasienten.



Pasienten kan klage til fylkesmannen dersom han eller hun ikke får oppnevnt sin rett til kontaktlege. Det er viktig at pasientene informeres om at de har rett på kontaktlege, slik at de kan klage til fylkesmannen dersom ikke rettigheten blir innfridd.



Innføringen av kontaktlege endrer ikke de etablerte ansvarsforhold og roller i behandlingen av pasienten. Kontaktlegen vil ofte være behandlingsansvarlig lege, men i mange situasjoner vil andre leger ha behandlingsansvar. Dette gjelder særlig når pasienten behandles ved flere avdelinger eller sykehus.



Det er et lederansvar å sikre at kontaktlegeordningen kommer på plass i institusjonene.



Helsedirektoratet kartla i en spørreundersøkelse våren 2018 hvor langt helsetjenesten hadde kommet med i gjennomføringen av kontaktlegeordningen. Halvparten av respondentene besvarte spørreundersøkelsen, og 70 prosent av disse svarte at de var godt i gang med å iverksette ordningen. Respondentene oppga mangel på et godt system for å tildele kontaktlege som den største hindringen for ordningen. Dernest kom legenes arbeidsplaner og intern uenighet om den type ressursbruk og at ordningen vil medføre for stor arbeidsbelastning for legene. Helsedirektoratet vil følge opp resultatene av spørreundersøkelsen. Sammen med fagmiljøene skal direktoratet vurdere om veilederen skal justeres. Ordningen må innrettes mot de riktige pasientgruppene, og passe inn i det daglige arbeidet uten å medføre økt arbeidsbyrde.



Kontaktlegeordningen er spesielt krevende å gjennomføre for pasienter som behandles ved flere avdelinger eller institusjoner, samtidig er dette pasienter som har et særlig behov for kontaktlege. For disse pasientene er det risiko for at viktig informasjon ikke blir godt nok formidlet til neste behandlingsledd. Det er derfor viktig at det etableres gode rutiner slik at pasienter som behandles ved flere avdelinger får oppfylt sin rett til kontaktlege. Kontaktlegen bør ha kontakt med de avdelingene som er involvert i behandlingen og ha oversikt over forløpet. I sin veileder om kontaktlegeordningen anbefaler Helsedirektoratet at kontaktlegen bør tildeles fra én av de kliniske enhetene som er sentrale i forløpet.



Jeg vil fortsatt følge opp at ordningen kommer på plass i sykehusene gjennom min dialog med helseregionene og Helsedirektoratet.