Skriftleg spørsmål fra Emilie Mehl (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2241 (2018-2019)
Innlevert: 03.09.2019
Sendt: 04.09.2019
Svart på: 12.09.2019 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Emilie Mehl (Sp)

Spørsmål

Emilie Mehl (Sp): Hvorfor har ikke statsråden større tillit til lokale beslutninger, og på hvilken måte mener statsråden at en sentralisering av rovviltforvaltningen, og å åpne for utvidelse rovviltområdene, vil gjøre det lettere for de som rammes hardest av rovdyrforvaltningen å bli hørt?

Grunngiving

Regjeringen har overkjørt de lokale rovviltnemdene gang på gang. I juni sendte regjeringen forslag til endringer i rovviltforvaltningen på høring, og her ligger det forslag om å redusere antallet forvaltningssoner fra 8 til 4 eller 5. I dagens inndeling er både Hedmark og Oppland egne forvaltningsregioner. Dersom departementets forslag om fire forvaltningssoner bli gjeldende, vil forvaltningssonene i Hedmark og Oppland bli slått sammen med hverandre, i tillegg til Akershus, Østfold, Oslo, Buskerud, Vestfold og Telemark. Av høringsnotatet går det frem at forslaget kan få konsekvenser for lokale rovviltbestander og beitebrukere. Konkret står det at:

«Dette kan medføre at tidligere beiteområder blir prioritert til rovvilt, eller at tidligere rovviltområder blir prioritert til beitedyr. Dette kan igjen medføre noe endret prioritering for bruk av midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak. Endringer i arealdifferensiering kan også være belastende for beitebrukere som har innrettet seg og gjort langsiktige investeringer basert på gjeldende arealdifferensiering.»

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: I forslaget til endringer i rovviltforvaltningen, som ble sendt på alminnelig høring i juni i år, foreslås blant annet endringer i dagens avgrensning av forvaltningsregioner for rovvilt. Mer konkret foreslås det at antallet forvaltningsregioner reduseres fra åtte til fire eller fem. Jeg forstår spørsmålet slik at "en sentralisering av rovviltforvaltningen" sikter til dette forslaget.
Stortinget har gjennom rovviltforlikene av 2004 og 2011 bestemt at forvaltningen av rovvilt både skal være sentralt og regionalt forankret. Jeg mener at den statlige regionale forvaltningen, der ansvar og oppgaver er lagt til rovviltnemndene og fylkesmennene, er en viktig forutsetning for en velfungerende rovviltforvaltning. I tillegg er det viktig at vi fører en forvaltning som er godt faglig begrunnet.
Bakgrunnen for forslaget om å endre avgrensningen av forvaltningsregionene for rovvilt er en evaluering av den regionale rovviltforvaltningen og de regionale bestandsmålene for rovvilt, publisert av Norsk institutt for naturforskning i 2016. Evalueringen er en direkte oppfølging av vedtaket i punkt 2.1.9 i rovviltforliket fra 2011. Evalueringen viser at dagens regioner er for små til at man kan forvente å holde rovviltbestandene stabile på eksakte måltall. Dette er problematisk, da Stortinget har fastsatt konkrete bestandsmål for små bestander av rovvilt. Videre pekes det på at avgrensningen ikke tar tilstrekkelig hensyn til verken rovdyrenes, utmarksbeitets eller reindriftens utbredelse. Dagens innretning gir dermed for lav presisjon i rovviltforvaltningen, og de statlige regionale rovviltnemndene har fått en oppgave som er vanskelig å gjennomføre i praksis.
Forslaget om ny avgrensning av rovviltregionene følger opp de faglige rådene fra evalueringen, ved at rovvilt foreslås forvaltet sammenhengende over større områder. Jeg mener at dette vil styrke presisjonsnivået og forutsetningene med tanke på oppnåelse av bestandsmålene, samtidig som rovviltnemndene vil få et større ansvar og et større handlingsrom enn de har i dag. Større regioner vil blant annet gi rovviltnemndene en bedre mulighet for å ta hensyn til utmarksbeitets og reindriftens utbredelse, og få tapstallene ytterligere ned. Samlet sett, og sett i sammenheng med tilhørende forslag om endring i bestandsmål og arealdifferensiering for flere rovviltregioner, mener jeg at dette vil gi en mer velfungerende rovviltforvaltning og større forutsigbarhet for de som påvirkes av rovviltforvaltningen.
Fra 1. januar 2020 vil vi i tillegg få elleve fylker i Norge, som følge av Stortingets vedtak av regionreformen. Dagens avgrensning av forvaltningsregioner for rovvilt samsvarer ikke med grensene til de nye fylkene. Det er derfor behov for å gjøre avgrensningen av forvaltningsregionene mer i samsvar med de nye elleve fylkene, for å unngå for store administrative utfordringer.
Fristen for å komme med innspill til høringsforslaget er 1. oktober 2019. Etter at høringsrunden er gjennomført, vil en eventuell endring av rovviltforskriften bli lagt frem for Stortinget på egnet måte, ettersom det er Stortinget som har vedtatt den nåværende avgrensingen av rovviltregionene.