Skriftleg spørsmål fra Sheida Sangtarash (SV) til helseministeren

Dokument nr. 15:2266 (2018-2019)
Innlevert: 06.09.2019
Sendt: 09.09.2019
Svart på: 17.09.2019 av helseministeren Bent Høie

Sheida Sangtarash (SV)

Spørsmål

Sheida Sangtarash (SV): I hvilken grad følger Helsedirektoratet og Statens helsetilsyn opp rettsikkerheten knyttet til tvangsvedtak overfor mennesker med utviklingshemming, og i hvilken grad har Fylkesmannen et selvstendig ansvar for å følge opp de rettssikkerhetsgarantiene som lovgiver har gitt?

Grunngiving

Likestilling- og diskrimineringsombudet har undersøkt Fylkesmannens overprøving av tvang og makt mot mennesker med utviklingshemming etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9. Ombudet konkluderer med:

"Til tross for at utviklingshemmedes rettsikkerhet har vært på dagsorden i en årrekke, viser vår gjennomgang av 32 saker fra den tidligere Fylkesmannen i Hedmark at det fortsatt er utfordringer knyttet til ivaretakelsen av utviklingshemmedes rettssikkerhet i saker som gjelder bruk av tvang. Vår gjennomgang viser at de rettssikkerhetsgarantiene som lovgiver har forutsatt at skal være til stede i denne type saker, ikke ser ut til å fungere tilfredsstillende i praksis. En gjennomgående utfordring viser seg å være blant annet mangel på medvirkning fra tjenestemottaker på alle stadier av saken"

I sin kommentar til ombudets pressemelding om deres undersøkelse skriver Fylkesmannen i Innlandet:

"Fylkesmannens oppgaver knyttet til helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 administreres av Helsedirektoratet og Statens helsetilsyn. Til tross for at Fylkesmannen mener å ha etterlevd retningslinjer fra disse oppdragsgiverne, var tilsynet fra ombudet bevisstgjørende."

Ut fra Fylkesmannens kommentar, kan det fremstå som at Fylkesmannen ikke har et selvstendig ansvar i overprøvingen av tvangsvedtak.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg vil takke representanten Sheida Sangtarash for å ta opp et viktig spørsmål, bruken av tvang overfor noen av de mest sårbare blant oss og rettssikkerheten for disse.

Det er strenge vilkår for bruk av tvang. Andre løsninger skal som hovedregel være prøvd før en vurderer tvang. Dette er for å ivareta rettssikkerheten til den enkelte. Helse- og omsorgs-tjenesteloven kapittel 9 har regler om bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning. Her er det gitt regler om vilkår for når tvang og makt kan brukes i tillegg til regler om kommunens saksbehandling, fylkesmannens overprøving, krav til gjennomføring og evaluering, klage og domstolsprøving. Formålet med reglene er å hindre at personer med psykisk utviklingshemning utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade og å forebygge og begrense bruk av tvang og makt, jf. § 9-1.

Kommunen har et lovpålagt ansvar for å sørge for at personer som oppholder seg i kom-munen, tilbys nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester, og at saksbehandlingen er i tråd med lovens krav. Kommunen skal tilrettelegge tjenestetilbudet til mennesker med utviklingshemming på en slik måte at det forebygger bruk av tvang og makt. Beslutning om tvang skal nedtegnes straks etter at tiltaket er gjennomført. Det skal straks sendes melding om beslutningen til den faglig ansvarlige for tjenesten, Fylkesmannen, verge og pårørende, eller på den måten Fylkes¬mannen beslutter. Meldingen skal opplyse om adgangen til å klage etter § 9-11 første ledd.

Fylkesmannen har etter loven et selvstendig ansvar for å følge opp rettssikkerhetsgarantiene gitt i lov og forskrift. Fylkesmannen skal blant annet overprøve alle vedtak som omhandler planlagte skadeavvergende tiltak i gjentatte nødssituasjoner og tiltak for å dekke grunn-leggende behov, og Fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommunen utøver tvang og makt i henhold til regelverket og det godkjente vedtaket for den enkelte bruker. Vedtak som er over-prøvd av fylkesmannen kan påklages av brukeren, vergen og pårørende til fylkes¬nemnda for barnevern og sosiale saker. Fylkesmannen skal gi opplysning om klage¬adgangen.

En annen viktig rettssikkerhetsgaranti er kravet til kvalifisert personale ved gjennomføring av tvang og makt overfor mennesker med utviklingshemming. Fylkesmannen kan gi dispensa-sjon fra utdanningskravene i særlige tilfeller.

Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsynet med helse- og omsorgstjenesten, og har myndighet etter forvaltningsloven § 35 til å overprøve fylkesmannens avgjørelser av eget initiativ eller etter anmodning fra klager. En viktig kilde til kunnskap er fylkesmennenes rapporteringer om forholdene i helse- og omsorgstjenestene. Rapportene gir blant annet informasjon om overprøvinger av vedtak og om dispensasjoner fra utdanningskravet til tjenesteyterne. I tillegg rapporterer Fylkesmannen om planlagte tilsyn, og oversender kopi av rapporter fra tilsyn til Statens helsetilsyn.

Statens helsetilsyn har over tid hatt spesiell oppmerksomhet rettet mot kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene til mennesker med utviklingshemming, og om rettssikkerheten er tilstrek-kelig ivaretatt. Svikt har blitt avdekket gjennom tilsynssaker og fylkesmennenes planlagte tilsyn.

Fylkesmennene gjennomførte i 2016, på oppdrag fra Statens helsetilsyn, landsomfattende tilsyn med kommunenes helse- og omsorgstjenester til mennesker med utviklingshemming. Fylkesmennene fant gjennom tilsynet med 57 kommuner til dels alvorlig svikt i tjeneste-tilbudet. Selv om bruk av tvang og makt ikke var tema for tilsynet, avdekket tilsynet viktige funn om forhold i tjenestene der tvang og makt utøves. Vi forutsetter at slike tilsyn bidrar til bedre kvalitet i tjenestene til brukerne.

Som overordnet faglig tilsynsorgan, følger Statens helsetilsyn med på rapporteringene fra fylkesmennene, og har dialog med dem om praksis, både i årlige samlinger og i møter med enkeltembeter. Statens helsetilsyn har også utarbeidet styrende dokumenter, i form av retningslinjer for fylkesmannens oppgaver etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 (Internserien 7/2011) og veileder for (stedlig) tilsyn med bruk av tvang overfor personer med utviklingshemming (Internserien 6/2019).

Jeg har merket med meg Likestillings- og diskrimineringsombudets gjennomgang og deres vurderinger, og er orientert om at Statens helsetilsyn vil ta dette med i den videre fagdialogen med fylkesmennene og i et planlagt undervisningsopplegg for fylkesmennene våren 2020. Et viktig formål med kurset er å bidra til mer enhetlig og rett praksis i fylkesmennenes oppdrag i forbindelse med bruk av tvang overfor mennesker med utviklingshemming. Samtaler med brukere og pårørende i tilsyn vil vies særlig oppmerksomhet.

Helsedirektoratet bidrar til å ivareta rettssikkerhet som fagorgan som sammenstiller kunn¬skap og erfaring om bruken av tvang. Helsedirektoratets har ansvar for nasjonale faglige retningslinjer, veiledere og kvalitetsindikatorer er nærmere regulert i helse- og omsorgs-tjenesteloven og i spesialisthelsetjenesteloven. Videre er Helsedirektoratet regelverks¬forvalter og anvender og fortolker lover og forskrifter som regulerer helse- og omsorgs¬sektoren, herunder lovene som hjemler tvang. Direktoratet har utgitt omfattende rundskriv med kommentarer til reglene om bruk av tvang.

Jeg ønsker mindre og riktigere bruk av tvang i helse- og omsorgstjenesten. Regjeringen oppnevnte derfor i 2016 et utvalg som fikk i oppdrag å foreta en samlet gjennomgang og utrede behov for revisjon og modernisering av reglene om bruk av tvang i helse- og omsorgssektoren. Utvalget leverte 18. juni 2019 NOU 2019: 14 Tvangsbegrensningsloven – Forslag til felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten. Utredningen viser at det er mulig å etablere en felles lov til erstatning for de fire ulike regelsettene som gjelder i dag, og inneholder forslag til ny lov om begrensning av bruk av tvang i helse- og omsorgstjenesten (tvangsbegrensningsloven). Noen av hovedforslagene er økt fokus på forebygging av tvangsbruk og fjerning av diagnosespesifikke regler. Utredningen med forslag til ny lov er på høring med høringsfrist 16. desember 2019.