Skriftleg spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helseministeren

Dokument nr. 15:2269 (2018-2019)
Innlevert: 06.09.2019
Sendt: 09.09.2019
Svart på: 17.09.2019 av helseministeren Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Står statsråden fast ved utsagnet om at driften ved Oslo universitetssykehus (OUS) er rundt 20 prosent for dyr, mener statsråden at inntektsmodellen for sykehusene gir riktig tildeling til OUS, og hvordan forklarer han i så fall at helseforetaket ikke går med underskudd i milliardklassen?

Grunngiving

I Dagens Næringsliv 13. august uttalte helseministeren følgende:

«Det koster 20 prosent mer å behandle de samme pasientene i Oslo, sammenlignet med Helse Bergen».

Og videre:

«Det er anerkjent at det må være dyrere å drive Universitetssykehuset i Nord-Norge, enn andre steder, men når det gjelder Oslo, skulle det motsatte vært tilfelle. Det er i alle fall ingen god forklaring på at det skulle være dyrere å behandle pasienter i Oslo enn i Bergen».

Denne påstanden fremmes som et argument for å legge ned Ullevål sykehus, ettersom statsråden legger deler av skylden for forskjellen mellom OUS og Helse Bergen på at det i dag finnes regionsfunksjoner både på Ullevål sykehus og på Rikshospitalet.

Det er på sin plass å minne statsråden om at inntektene til spesialisthelsetjenesten fordeles ut fra behov (befolkningens størrelse og sammensetning), samt kostnader som følge av forskning, utdanning og lange avstander i sykehusenes opptaksområder. Dette har Stortinget sluttet seg til, da innføringen av ny inntektsmodell ble behandlet i statsbudsjettet for 2009 (St.Prop. nr. 1 (2008-2009)).

I datagrunnlaget Helsedirektoratet bruker til å regne ut indikatoren «kostnad per DRG-poeng», oppgis OUS å ha hatt en bruttokostnad på over 18 milliarder kroner i 2017. Hvis statsråden for alvor mener at driften ved OUS er rundt 20 prosent for dyr, skulle foretaket altså ha gått med rundt tre milliarder kroner i underskudd. Regnskapene til OUS viser derimot at foretaket har gått med overskudd de siste årene. Dersom helseministeren mener at OUS er for dyrt i drift, må han følgelig mene at foretaket i en årrekke er blitt grovt overfinansiert ut fra behovet og oppgavene.

Sannheten er at Oslo universitetssykehus ikke uten videre kan sammenlignes med de øvrige sykehusene i landet – blant annet fordi OUS har en rekke nasjonale funksjoner og oppgaver og er Norges største utdanningsinstitusjon for helsepersonell. Det vises i den anledning til Terje P. Hagen, professor ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo, som i sin innledning til Produktivitetskommisjonen (22. august 2014) uttalte følgende:

«Måling av produktivitet og effektivitet i helsetjenesten er vanskelig. Det er lett å telle antall behandlede pasienter og relatere antallet til ressursinnsats for eksempel målt ved årsverk eller timeverk, men et slikt mål forteller oss lite om helsetjenestens egentlige produktivitet.»

Det er forståelig at statsråden og undertegnede har ulike standpunkter om å legge ned Ullevål sykehus. Det er imidlertid bekymringsfullt om statsråden bruker statistikk på en villedende måte for å underbygge sitt syn – særlig med tanke på at Stortinget denne høsten skal behandle to saker som angår Ullevål sykehus.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Mitt ansvar er å fordele midlene fra staten mest mulig rettferdig mellom helseregionene. Helse Sør-Øst og Helse Vest er ulike regioner med ulike driftsmessige betingelser og ulik befolkning. Dette er det tatt hensyn til i den nasjonale inntektsmodellen. Jeg har satt ned et offentlig utvalg som skal gjennomgå denne inntektsmodellen. Utvalget skal etter planen levere sin innstilling innen 15. november 2019.



De regionale helseforetakene har ansvar for å fordele midlene fra staten mellom helseforetakene i regionen. De regionale inntektsfordelingsmodellene tar utgangspunkt i prinsippene i den nasjonale modellen, men med lokale tilpasninger.



Jeg tror representanten Toppe vil være enig med meg i at sykehusdriften påvirkes av måten driften er organisert på og om bygningsmassen legger til rette for god drift. De økonomiske forutsetningene for utbyggingen av OUS bygger nettopp på dette; at en realisering av disse planene vil gi en mer rasjonell drift i årene framover.



Når jeg gjør et poeng med å vise til at kostnader per DRG-poeng ved OUS er 20 prosent høyere enn i Helse Bergen, så er det for å illustrere at det bør være mulig å drive sykehustilbudet bedre i Oslo med en annen organisering av driften og en bygningsmasse som legger til rette for dette. Jeg vil understreke at Helse Sør-Øst heller ikke har lagt til grunn at OUS skal ha samme kostnadsnivå som Helse Bergen i analysene som ligger til grunn for den økonomiske bærekraften i prosjektet.