Bjørnar Moxnes (R): Hvorfor har den norske regjeringen, i motsetning til så mange andre europeiske regjeringer, ikke offentliggjort noen beslutning om deltakelse i den USA-ledete militæroperasjonen i Persiabukta; hva er grunnen til at regjeringen ikke besluttet at Norge skulle delta da operasjonen ble igangsatt i slutten av august og informerte regjeringen USAs myndigheter om dette i forkant av igangsettelsen?
Grunngiving
26. juni fikk Norge en henvendelse fra USAs regjering, ledet av president Donald Trump, med oppfordring om å delta i en USA-ledet militæroperasjon i Persiabukta, angivelig for å «sikre skipsfart» gjennom Hormuzstredet. Da uttalte forsvarsminister Frank Bakke-Jensen til media at det ikke var aktuelt for Norge å delta i en USA-ledet militæroperasjon i Persiabukta. To dager etter uttalte imidlertid regjeringen at den så positivt på USAs forespørsel.
Bakgrunnen for operasjonen, er spenningene som har oppstått etter at USA brøt den folkerettslig bindende atomavtalen mellom Iran, USA, Storbritannia, Kina, Russland, Frankrike, Tyskland og EU. Avtalen sikrer at Iran legger betydelige begrensninger på sitt sivile atomenergiprogram, noe som sikrer at landet ikke vil kunne utvikle atomvåpen, i bytte mot blant annet sanksjonslette. Samtidig som USA har brutt atomavtalen truer Trump-regjeringen med å utslette Iran, et åpent brudd på folkerettens klare forbud mot trusler om bruk av makt. Iran truet på sin side med å stenge Hormuzstredet, og sikkerheten for internasjonal skipsfart i området har de siste månedene blitt forverret.
Den USA-ledete operasjonen i Persiabukta er en del av Trump-regjeringens kampanje for «maksimalt press» mot Iran. Denne strategien innebærer trusler om krig og unilaterale sanksjoner som ikke har FN-mandat og som rammer hele befolkningen og dermed utgjør en form kollektiv avstraffelse som kan stride med internasjonal rett. Ingen av partene i atomavtalen støtter USAs strategi for «maksimalt press» og trusler mot Iran, som etter alt å dømme ikke bedrer sikkerheten i området, men heller øker spenningene og risikoen for krig.
Å delta i en USA-ledet militærstyrke som potensielt vil måtte seile gjennom iransk territorialfarvann i Hormuzstredet, mens USAs regjering truer Iran med utslettelse, vil ikke tjene norske interesser. Norge er, som småstat, ikke tjent med å bidra til en verdensorden der militært overlegne stater ustraffet kan bryte folkeretten og tvinge sin vilje på mindre stater gjennom og trusler om utslettelse.
Solberg-regjeringen har gjentatte ganger uttalt at den jobber med å skaffe nødvendig informasjon om rammene for den USA-ledete operasjonen i Persiabukta. Forsvarsministeren har kalt det en «kunnskapsinnhentingsfase». En rekke andre regjeringer har imidlertid, i motsetning til den norske, offentliggjort sin beslutning om å delta eller ikke i operasjonen. Australia, Storbritannia og Bahrain har varslet at de tilslutter seg operasjonen og internasjonale medier har også rapportert om at Israel vil delta. De aller fleste land har imidlertid latt være å tilslutte seg operasjonen, og USA er svært langt fra å nå det uttalte målet om at minst 20 land skulle delta. Land som Frankrike og Tyskland har varslet sin avvisning av USAs forespørsel. Selv Polen, som er kjent for nære bånd til Trump-regjeringen og deltakelse i Irak-krigen i 2003, har sagt tydelig nei til USAs forespørsel. 28. august ble det dessuten rapportert i internasjonale medier at den USA-ledete operasjonen i Persiabukta offisielt var satt i gang. Det er ikke kjent at Norge deltar på noen som helst måte. Nesten to uker etter at operasjonen ble satt i gang og etter en to og en halv måneds «kunnskapsinnhentingsfase», må man anta at den norske regjeringen har greid å skaffe til veie minst like mye informasjon, som de mange landene som har offentliggjort sin beslutning om å delta i operasjonen eller ikke og begrunnet dette.
Det er oppsiktsvekkende at den norske regjeringen, i motsetning til så mange andre europeiske regjeringer, verken har informert om noen beslutning i saken eller om informasjonsgrunnlaget som er opparbeidet.