Skriftleg spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til statsministeren

Dokument nr. 15:2276 (2018-2019)
Innlevert: 12.09.2019
Sendt: 13.09.2019
Svart på: 20.09.2019 av statsminister Erna Solberg

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Hvorfor har den norske regjeringen, i motsetning til så mange andre europeiske regjeringer, ikke offentliggjort noen beslutning om deltakelse i den USA-ledete militæroperasjonen i Persiabukta; hva er grunnen til at regjeringen ikke besluttet at Norge skulle delta da operasjonen ble igangsatt i slutten av august og informerte regjeringen USAs myndigheter om dette i forkant av igangsettelsen?

Grunngiving

26. juni fikk Norge en henvendelse fra USAs regjering, ledet av president Donald Trump, med oppfordring om å delta i en USA-ledet militæroperasjon i Persiabukta, angivelig for å «sikre skipsfart» gjennom Hormuzstredet. Da uttalte forsvarsminister Frank Bakke-Jensen til media at det ikke var aktuelt for Norge å delta i en USA-ledet militæroperasjon i Persiabukta. To dager etter uttalte imidlertid regjeringen at den så positivt på USAs forespørsel.
Bakgrunnen for operasjonen, er spenningene som har oppstått etter at USA brøt den folkerettslig bindende atomavtalen mellom Iran, USA, Storbritannia, Kina, Russland, Frankrike, Tyskland og EU. Avtalen sikrer at Iran legger betydelige begrensninger på sitt sivile atomenergiprogram, noe som sikrer at landet ikke vil kunne utvikle atomvåpen, i bytte mot blant annet sanksjonslette. Samtidig som USA har brutt atomavtalen truer Trump-regjeringen med å utslette Iran, et åpent brudd på folkerettens klare forbud mot trusler om bruk av makt. Iran truet på sin side med å stenge Hormuzstredet, og sikkerheten for internasjonal skipsfart i området har de siste månedene blitt forverret.
Den USA-ledete operasjonen i Persiabukta er en del av Trump-regjeringens kampanje for «maksimalt press» mot Iran. Denne strategien innebærer trusler om krig og unilaterale sanksjoner som ikke har FN-mandat og som rammer hele befolkningen og dermed utgjør en form kollektiv avstraffelse som kan stride med internasjonal rett. Ingen av partene i atomavtalen støtter USAs strategi for «maksimalt press» og trusler mot Iran, som etter alt å dømme ikke bedrer sikkerheten i området, men heller øker spenningene og risikoen for krig.
Å delta i en USA-ledet militærstyrke som potensielt vil måtte seile gjennom iransk territorialfarvann i Hormuzstredet, mens USAs regjering truer Iran med utslettelse, vil ikke tjene norske interesser. Norge er, som småstat, ikke tjent med å bidra til en verdensorden der militært overlegne stater ustraffet kan bryte folkeretten og tvinge sin vilje på mindre stater gjennom og trusler om utslettelse.
Solberg-regjeringen har gjentatte ganger uttalt at den jobber med å skaffe nødvendig informasjon om rammene for den USA-ledete operasjonen i Persiabukta. Forsvarsministeren har kalt det en «kunnskapsinnhentingsfase». En rekke andre regjeringer har imidlertid, i motsetning til den norske, offentliggjort sin beslutning om å delta eller ikke i operasjonen. Australia, Storbritannia og Bahrain har varslet at de tilslutter seg operasjonen og internasjonale medier har også rapportert om at Israel vil delta. De aller fleste land har imidlertid latt være å tilslutte seg operasjonen, og USA er svært langt fra å nå det uttalte målet om at minst 20 land skulle delta. Land som Frankrike og Tyskland har varslet sin avvisning av USAs forespørsel. Selv Polen, som er kjent for nære bånd til Trump-regjeringen og deltakelse i Irak-krigen i 2003, har sagt tydelig nei til USAs forespørsel. 28. august ble det dessuten rapportert i internasjonale medier at den USA-ledete operasjonen i Persiabukta offisielt var satt i gang. Det er ikke kjent at Norge deltar på noen som helst måte. Nesten to uker etter at operasjonen ble satt i gang og etter en to og en halv måneds «kunnskapsinnhentingsfase», må man anta at den norske regjeringen har greid å skaffe til veie minst like mye informasjon, som de mange landene som har offentliggjort sin beslutning om å delta i operasjonen eller ikke og begrunnet dette.
Det er oppsiktsvekkende at den norske regjeringen, i motsetning til så mange andre europeiske regjeringer, verken har informert om noen beslutning i saken eller om informasjonsgrunnlaget som er opparbeidet.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Bruk av militær makt og deltakelse i internasjonale operasjoner er alvorlige spørsmål som krever grundig behandling. Vurderingene som gjøres i Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet er av både folkerettslig og sikkerhetspolitisk art. I forkant av en eventuell beslutning bør det blant annet belyses om vi har folkerettslig grunnlag for å bidra, om det er behov for samtykke fra stater i området, om vi har militær kapasitet til å bidra – ev. med hva, og hvilke risikofaktorer som foreligger.
For å gjøre vurderingene er det nødvendig med et solid informasjonsgrunnlag. Vi må vite så mye som mulig om hvordan operasjonen tenkes gjennomført, mulige konsekvenser og hva land i regionen og våre allierte mener om det. Alternativer til en militær operasjon må også utredes.
Regjeringen har ikke fattet noen beslutning knyttet til den amerikanskledede maritime operasjonen i området rundt Hormuzstredet. Vi er i tett kontakt med både USA, øvrige allierte og land i regionen om denne operasjonen samt andre initiativer knyttet til den spente situasjonen i området. Det er foreløpig kun Storbritannia, Australia og Bahrain som har forpliktet seg til å bidra til den amerikanskledede operasjonen.
Så vidt vi er kjent med, er det kun et fåtall land som har tatt en endelig beslutning om hvorvidt de vil delta eller ikke.
På norsk side har vi kommunisert at vi ønsker velkommen initiativer for å styrke sikkerheten for sivil skipsfart, men at vi samtidig ikke ønsker å bidra til en opptrapping av situasjonen. Dette hensynet står helt sentralt i våre vurderinger.
Helgens droneangrep på oljeinstallasjoner i Saudi Arabia har ført til ytterligere økt spenning i regionen, og vi vil på norsk side fortsette å oppfordre samtlige aktører til å unngå handlinger og ytringer som kan bidra til eskalering.
Dersom det blir aktuelt med et norsk bidrag vil Stortinget bli konsultert på vanlig måte.