Skriftleg spørsmål fra Else-May Norderhus (A) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:2293 (2018-2019)
Innlevert: 17.09.2019
Sendt: 17.09.2019
Rette vedkommende: Utenriksministeren
Svart på: 24.09.2019 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Else-May Norderhus (A)

Spørsmål

Else-May Norderhus (A): Hvordan mener forsvarsministeren om at en nedlegging og tilbakeføring av naturområdet rundt Svea gruver, er forsvarlig med tanke på den økte russiske tilstedeværelsen i området og økte base oppbyggingen på Franz Josef land?

Grunngiving

Store Norske har hatt stor betydning for Svalbard-samfunnet, ikke bare på gruvedriften. Regjeringens nedleggelse av Svea gruver handler like mye om norsk suverenitet, utenrikspolitikk og sikkerhet.
Jeg leser Svalbardtraktaten på en sånn måte at om Store Norske ikke er til stede med drift i gruvene, kan andre aktører etter en viss tidsperiode - også utenlandske - ta over.
Det geopolitiske bildet snører seg til også i dette området. Ikke minst viser Russerne mer og mer sin makt utenfor norske kysten og oppover mot Svalbard.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Beslutningen om å avvikle virksomheten i Svea og Lunckefjell ble fattet på grunnlag av en samlet vurdering av ulike hensyn. Produksjonen i Svea og Lunckefjell ble midlertidig stanset i 2016. Driftshvilen ble innført for en periode på inntil tre år. Bakgrunnen var at det ikke lenger var økonomisk grunnlag for videre drift. Usikkerhet knyttet til fremtidig kullprisutvikling og generelt krevende markedsutsikter for kull tilsa at en eventuell oppstart etter perioden med driftshvile ville innebære et betydelig kapitalbidrag fra staten med stor risiko for tap. I vurderingen ble det også vektlagt at Longyearbyen har fått et mer variert næringsliv, og at staten har fått andre virkemidler for å ivareta svalbardpolitiske hensyn, blant annet gjennom eierskap til grunn. Omstillingen fra gruvesamfunn har pågått i flere tiår allerede, blant annet gjennom satsning på forskning og reiseliv som nye pilarer i Svalbard-samfunnet.
Opprydding etter gruvevirksomheten og tilbakeføring av naturen i området følger av Svalbardmiljøloven og vilkårene som er satt i driftstillatelsene til Svea og Lunckefjell. Nivået for opprydding og tilbakeføring bestemmes av miljømyndighetene. I beslutningen er regjeringen også tydelig på at det ikke vil bli lagt til rette for annen aktivitet i Svea når oppryddingen er gjennomført. Av dette følger det naturlig at store deler av bygningsmassen og infrastrukturen på stedet blir fjernet. Andre som eventuelt skulle ønske å starte gruvedrift i området vil måtte følge svært strenge miljøkrav mv.
Jeg vil i denne sammenheng også vise til at klimaendringene har ført til store reduksjoner i utbredelsen av sjøis på vestsiden av Svalbard. Dette har gjort at leveområdene for isavhengige arter som ringsel og isbjørn har minsket drastisk. Klima- og miljødepartementet har derfor også gitt Sysselmannen i oppdrag å utarbeide et forslag til utvidelse av Nordenskiöld Land nasjonalpark, slik at parken vil omfatte Van Mijenfjorden og landområdene rundt fjorden.
Avslutningsvis vil jeg vise til at regjeringen er opptatt av å videreføre de lange linjene i svalbardpolitikken. Hovedmålene har ligget fast over tid og gjennom skiftende regjeringer. Dette er et godt utgangspunkt for å sikre at beslutninger i enkeltsaker fattes på grunnlag av helhetlige vurderinger og ivaretar langsiktige behov. Beslutningen om avvikling av gruvevirksomheten og opprydding i Svea og Lunckefjell er solid forankret i denne tradisjonen.