Skriftleg spørsmål fra Karin Andersen (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2294 (2018-2019)
Innlevert: 17.09.2019
Sendt: 17.09.2019
Svart på: 25.09.2019 av utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): I VG 11.09.19 står det at UD presset på for at en norsk kvinne i Al-Hol-leiren i Syria skulle la sin syke gutt på 4 år få en operasjon. Ifølge kvinnens advokat forsøkte UD å bruke en feilaktig diagnose som en bløff for å få gutten til sykehus og kunne ta barnet fra henne som nødrett.
Medfører det riktighet at UD har feilinformert mor om at gutten trenger en operasjon for å få henne til å gi ifra seg gutten og hva gjør norske myndigheter for å sikre at gutten får nødvendig helseoppfølging?

Ine M. Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine M. Eriksen Søreide: Etter anmodning fra mor om bistand, har utenrikstjenesten over tid arbeidet for å tilrettelegge for medisinsk oppfølging for det omtalte barnet i Al-Hol, hvor mor er internert. Det er nedlagt et betydelig arbeid fra utenrikstjenestens side for at lokale helsetilbydere, som opererer under svært krevende vilkår, legger til rette for helsebistand.

Det er medisinsk personell på bakken, ikke utenrikstjenesten, som foretar medisinske vurderinger. Helsetilbydere i leiren forutsetter samtykke fra mor for både innleggelse, ytterligere undersøkelser, eventuelle inngrep og/eller behandling. Det er opp til mor å bestemme hvilke tilbud om helseoppfølging hun ønsker å ta imot.

Utenrikstjenesten har derfor ikke på noe tidspunkt «forsøkt å bruke en feilaktig diagnose som bløff for å få gutten til sykehus». Utenrikstjenesten har selvsagt heller aldri planlagt å ta barnet fra mor. Utenrikstjenesten har tvert imot videreformidlet flere tilbud om helsehjelp, som mor har bedt om. Utenrikstjenesten har oppfordret mor til å følge råd fra lokalt medisinsk personell slik at gutten kunne undersøkes nærmere og motta medisinsk behandling. Så langt har mor avslått tilbudene om helsehjelp for sønnen.

All konsulær bistand til mindreårige avhenger av at foreldre med foreldreansvar samtykker, og mor har ikke har gitt sitt samtykke til helsetilbudet. Utenrikstjenesten kan ikke pålegge behandling av barnet.

Foreldreansvaret står sterkt i norsk lov, og foreldre har både rett og plikt til å ta avgjørelser for egne barn. Dette omfatter blant annet retten til å bestemme hvor et barn skal bo eller oppholde seg. Utenrikstjenesten kan ikke hente barn fra utlandet i strid med dette, uavhengig av årsaken til at barnet befinner seg i utlandet. Dette innebærer at for barn som er i følge med sine foreldre som har foreldreansvar, må foreldrene selv anmode om og samtykke til at utenrikstjenesten eventuelt bistår med utreise for barna.

Foreldre har også rett og plikt til å ta avgjørelser på vegne av egne barn i spørsmål relatert til helse.

Den humanitære situasjonen i Al-Hol og andre leire i Syria er bekymringsfull. Derfor har Norge blant annet bidratt med betydelige midler til helsehjelp i leiren, gjennom Røde Kors. Norge gir også midler som går til andre leire i området. Totalt bidrar Norge med ti milliarder kroner i bistand til Syria og naboland i perioden 2016-2019.

Saker som gjelder mindreårige norske borgere i flyktningleirene i Syria har vært, og fortsetter å være, høyt prioritert. Konsulære saker der barn er involvert er særlig utfordrende.

Utenriksdepartementet gir konsulær bistand innenfor de rammene som følger av utenrikstjenesteloven og Meld. St. 12 (2010-2011) Bistand til nordmenn i utlandet. Anmodninger om konsulær bistand fra norske borgere i Al-Hol vurderes i hvert enkelt tilfelle i tråd med disse rammene.