Skriftleg spørsmål fra Sheida Sangtarash (SV) til helseministeren

Dokument nr. 15:2296 (2018-2019)
Innlevert: 17.09.2019
Sendt: 17.09.2019
Svart på: 25.09.2019 av helseministeren Bent Høie

Sheida Sangtarash (SV)

Spørsmål

Sheida Sangtarash (SV): Helprivatiserte legekontor driver en pågående markedsføring av egne tjenester, uten at det offentlige har kontroll over hvem som tilbyr det eller kvaliteten i tjenesten. Det er i dag registre for om et rengjøringsfirma har sitt på det tørre i forhold til lover og regler, mens et tilsvarende register for legetjenester ikke finnes.
Vil helseministeren ta initiativ for å etablere et slikt register?

Grunngiving

I en kronikk i Dagens Medisin kan vi lese at Svein Aarseth i rådet for legeetikk er bekymret for at helprivatiserte allmennlegetjenester ikke er underlagt den samme strenge kontrollen som kommunale og fylkeskommunale allmennlegetjenester.

Han viser blant annet til at det ikke finnes en offentlig oversikt for virksomhetene. Dette skyldes at de ikke overholder sin meldeplikt etter helsepersonelloven, og at myndighetene ikke sikrer at loven blir overholdt. Dermed er det heller ingen kontroll på hvem som jobber der, i form av kompetanse, vandel eller lignende, og har heller ikke anledning til å føre systematiske tilsyn. Virksomhetene har ikke rapporteringsplikt. Det gjør at det ikke er mulig å si noe om kvaliteten på tjenestene som tilbys.

Fastlegeforskriften og Forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningene stiller krav om kvalitet i tjenesten og sikrer pasientenes rettigheter. De helprivatiserte legekontorene er ikke omfattet av det samme regelverket, selv om pasientene har det samme behovet.

Det haster å få kontroll med hva et stadig økende tilbud av helprivatiserte legetjenester tilbyr sine pasienter.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Helsepersonelloven gjelder for helsepersonell og virksomheter som yter helsehjelp i Norge. Loven stiller grunnleggende krav både til helsepersonells yrkesutøvelse og organiseringen av virksomheter som skal yte helse- og omsorgstjenester. Disse kravene skal bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten uavhengig av om tjenesten ytes av tjenester tilknyttet det offentlige tjenestetilbudet eller om de ytes av private tjenester uten slik tilknytning.

Det sentrale kravet om forvarlighet gjelder for alt helsepersonell og innebærer at de skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut i fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. For alle virksomheter som skal yte helse- og omsorgstjenester stilles det et overordnet krav om at de skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter.

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten stiller videre klare krav om at den som har det overordnede ansvaret for en virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester har ansvar for at virksomheten planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres. Forskriften er tydelig på hvilke oppgaver plikten til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere omfatter, samt hva som omfattes av kravet om systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Formålet med denne forskriften, som fra 2017 erstattet den tidligere internkontrollforskriften i helse- og omsorgstjenesten, er å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves.

Pasient- og brukerrettighetsloven gir pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenester, uavhengig av om de ytes av den kommunale helse- og omsorgstjenesten, spesialisthelsetjenesten eller private tilbydere av helse- og omsorgstjenester uten tilknytning til det offentlige tjenestetilbudet. Pasient- og brukerrettighetsloven skal bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenestene.

Det er dermed slik at det stilles grunnleggende lov- og forskriftskrav som skal bidra til å sikre kvalitet i tjenestene, herunder rettigheter for pasienter og brukere, både når helse- og omsorgstjenester ytes av tjenester tilknyttet det offentlige tjenestetilbudet og når de ytes av private tjenester uten slik tilknytning.

Det er også slik at det stilles krav til markedsføring av tjenestene og virksomhetene. Det følger av helsepersonelloven at slik markedsføring skal være forsvarlig, nøktern og saklig. Kravet gjelder ved annonsering og markedsføring av enhver art og i ethvert medium. Av merknadene til bestemmelsen fremgår det blant annet at markedsføringen "må være nøktern og ikke inneholde opplysninger som kan villede pasientene eller befolkningen. I vurderingen av hva som er villedende skal det blant annet legges vekt på om markedsføringen kan bidra til å utnytte befolkningens mangelfulle kunnskap (…). "



Fylkesmennene og Statens helsetilsyn har ansvar for å føre tilsyn både med helsepersonells og virksomheters ytelse av helse- og omsorgstjenester og deres markedsføring knyttet til dette. Slikt tilsyn kan gjennomføres både som en oppfølging av enkelthendelser (hendelses-basert tilsyn) og som en undersøkelse innenfor ett eller flere på forhånd angitte områder (systemrevisjon).

Jeg deler ikke stortingsrepresentanten sitt syn på at det er behov for et nytt register. For det første har ikke departementet mottatt informasjon fra tilsynsmyndighetene som tilsier at det er et behov for et eget register over alle som yter private helse- og omsorgstjenester for å kunne gjennomføre systematisk tilsyn med slike tjenester. For det andre stiller jeg spørsmål ved om opprettelse av et slikt register i seg selv vil bidra til økt kontroll med kvaliteten i disse tjenestene.

Samtidig er jeg, i likhet med Svein Aarseth i Rådet for legeetikk, opptatt av å sikre helhet og kontinuitet i helse- og omsorgstjenestene. Derfor er jeg opptatt av å gjøre den offentlig finansierte helse- og omsorgstjenesten så god som mulig, slik at pasienter skal velge å motta tjenestene hos disse virksomhetene. Det jobbes kontinuerlig med å forbedre pasientforløp og samhandling i helse- og omsorgstjenesten, både i de offentlige virksomhetene og de private tjenesteleverandørene som leverer på vegne av det offentlige. Avslutningsvis vil jeg nevne at samhandling vil være et helt sentralt tema i den neste nasjonale helse- og sykehusplanen, som skal legges frem for Stortinget i løpet av høsten. Regjeringen er i tillegg i gang med å styrke og modernisere fastlegeordningen, og vil våren 2020 legge frem en egen handlingsplan for allmennlegetjenesten. Den vil inneholde ytterligere grep for å ruste fastlegeordningen for fremtiden.