Skriftleg spørsmål fra Nils Kristen Sandtrøen (A) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:10 (2019-2020)
Innlevert: 02.10.2019
Sendt: 03.10.2019
Svart på: 08.10.2019 av landbruks- og matminister Olaug V. Bollestad

Nils Kristen Sandtrøen (A)

Spørsmål

Nils Kristen Sandtrøen (A): Vil landbruks- og matminister Bollestad med ansvar for hjortevilt og beitedyr kreve av statsminister Erna Solberg at Rendalen som stadig blir rammet av angrep fra ulv, i praksis blir beiteprioritert som det skal være, og kreve at bestanden nå kommer ned på Stortingets demokratisk vedtatte bestandsmål?

Grunngiving

Økt bruk av beite- og utmarksressurser er viktig for verdiskaping, biologisk mangfold, klima og trygghet. Denne sommeren og høsten har både sauer, rein og hund blitt tatt av ulv i områder som skal være prioritert for beitedyr. Her er utmarka avgjørende for arbeidsplasser, bosetting og folks livskvalitet. Erna Solberg har som statsminister og Høyreleder nektet å følge opp Stortingets demokratiske vedtatte bestandsmål i forvaltninga av ulv. Det har skapt demonstrasjoner mot høyreregjeringen, og er av de få demonstrasjonene i historien som har blitt gjennomført med krav om at et demokratisk fattet vedtak i Stortinget må gjennomføres. Det skal være unødvendig. Regjeringens oppgave og plikt er å gjennomføre det Stortinget til enhver tid bestemmer. Under Erna Solberg har bestanden blitt dobbelt så stor som Stortinget demokratisk har vedtatt at den skal være. Det har blant annet fått betydelige konsekvenser for folk i Rendalen hvor flere innbyggere føler at deres muligheter for verdiskaping, bosetting og livskvalitet blir satt til side. Konfliktene blir unødvendige dersom forvaltningen som skal muliggjøre bruk av utmarksressursene, unnlater å følge opp at beiteprioriterte områder får den forvaltningen som Stortinget har bestemt.

Olaug V. Bollestad (KrF)

Svar

Olaug V. Bollestad: Den todelte målsettingen i rovviltpolitikken er gitt av Stortinget, særlig gjennom behandlingen av St. meld. nr. 35 (1996-1997) Om rovviltforvaltning, St. meld. nr. 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur, rovviltforliket 2011 (Representantforslag 163 S (2010-2011) og Meld. St. 21 (2015-2016) Ulv i norsk natur.

I Innst. S. nr. 301 (1996-1997) til St. Meld. nr. 35 (1996-1997) uttaler komiteen følgende:

"Komiteen vil understreke at vi må ha et todelt mål som samtidig sikrer et aktivt jordbruk med muligheter til å utnytte beiteressursene i utmarka til sau og rein. Dette betyr at rovviltforvaltningen må håndteres på en slik måte at det kan drives forsvarlig rein- og sauedrift innenfor akseptable økonomiske rammevilkår. Dette innebærer ei differensiert forvaltning som tar hensyn til både viktige beiteområder og det at rovdyra skal overleve i norsk fauna i framtida."

Prinsippet om todelt målsetting og differensiert forvaltning er senere videreført gjennom Stortingets behandling av spørsmål knyttet til rovviltpolitikken. Forvaltningen av to så sterkt motstridende mål er krevende og vil i mange områder medføre tap og risiko for tap av beitedyr på grunn av rovvilt. Dette gjelder særlig for beiteområder som overlapper med, eller ligger nær opp til, prioriterte forvaltningsområder for rovvilt, slik som Rendalen der beiteområder også overlapper med forvaltningsområder for gaupe, jerv og bjørn, men ligger utenfor ulvesonen.

For å øke forutsigbarheten for både rovviltforvaltningen og næringsmessig beitebruk vil regjeringen styrke den landbruksfaglige tilnærmingen ved å forskriftsfeste at Landbruksdirektoratet på lik linje med Miljødirektoratet, skal gi uttalelse til forvaltningsplanene før de fastsettes av rovviltnemndene.

Regjeringen følger videre opp den todelte målsettingen i rovviltpolitikken ved å praktisere lav terskel for skadefelling, selv om bestandsmålet ikke er nådd.

Regjeringen har som målsetting å forvalte rovviltartene innenfor de bestandstall som Stortinget har fastsatt. Det gis derfor lisenskvoter på ulv også innenfor forvaltningssonen når bestandsstørrelsen og andre vilkår for felling er oppfylt. Regjeringen styrket i 2019 avsetningen til forebyggende og konfliktdempende midler med 10 mill. til 80 mill. kroner og styrket Statens naturoppsyn med 5 mill. kroner, med vekt på økt kapasitet til fellingsoppdrag og bistand til kommunale fellingslag.

Som landbruks- og matminister er jeg spesielt opptatt av å ivareta beitenæringenes interesser i rovviltpolitikken, og jeg gjør dette i dialog med klima- og miljøministeren, som har det konstitusjonelle ansvaret for å følge opp Stortinget sine vedtak innenfor rovviltpolitikken.