Skriftleg spørsmål fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til finansministeren

Dokument nr. 15:28 (2019-2020)
Innlevert: 04.10.2019
Sendt: 04.10.2019
Svart på: 11.10.2019 av finansminister Siv Jensen

Marit Knutsdatter Strand (Sp)

Spørsmål

Marit Knutsdatter Strand (Sp): Er det vurdert hvordan reduksjonsfaktor for eiendomsskatt slår ut i ulike kommuner og hvilket utgangspunkt de har, og hvor vidt kommuner som allerede har lav faktor og takst eller kommuner som mister betydelige deler av sine driftsinntekter til sårt trengte utgifter til skole, eldreomsorg og andre lovpålagte kommunale tjenester vil få kompensert for tapte inntekter i form av statlige overføringer og/eller inntektssystemet?

Grunngiving

Kommunene er godt i gang med å forberede budsjettet for 2020. Endringer i eiendomsskatteloven med virkning fra 2020 knyttet til maksimal skattesats og obligatorisk reduksjonsfaktor gir store utslag.

For eksempel vil Gausdal kommune i Oppland som i dag har sats på 6,1 promille miste 5 millioner kroner i 2020 med redusert sats. Enda verre blir det om kommunens takster på 60 % av omsetningsverdi må reduseres med 30 %, som gir bortfall av 12 millioner kr fra 2019 til 2020. Med en ytterligere reduksjon i 2021 til 4 promille, er framtidige prioriteringer beinharde.

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: Stortinget har vedtatt at den maksimale skattesatsen for eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger settes ned fra 7 til 5 promille fra og med 2020. Samtidig innføres en obligatorisk verdsettelsesrabatt på 30 pst. Regjeringen tar sikte på å redusere den maksimale eiendomsskattesatsen for bolig og fritidsbolig fra 5 til 4 promille fra 2021, og kommer tilbake til dette som del av et helhetlig opplegg for kommuneøkonomien i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2021.

Som representanten Knutsdatter Strand er inne på, har kommunene allerede muligheten til å fastsette en lokal verdsettingsrabatt i forbindelse med verdsettingen av eiendommer i kommunen. Denne muligheten er ulovfestet. Den lovfestede rabatten på 30 pst. som innføres fra 2020, kommer ikke i tillegg til en eventuell eksisterende lokal verdsettingsrabatt. For eksempel vil en kommune som i 2019 har en lokal reduksjonsfaktor på 30 pst. ikke behøve å endre denne som følge av endringene fra 2020. Praksis ved bruken av lokal reduksjonsfaktorer varierer, og det rapporteres heller ikke om bruken i forbindelse med KOSTRA-rapporteringen om eiendomsskattestatistikk. Det finnes derfor ikke en oversikt over bruken av reduksjonsfaktor i den enkelte kommune.

Kommuner med eiendomsskatt på bolig- og fritidsboliger har mulighet til å foreta andre endringer som påvirker inntektene fra eiendomsskatten. Det er derfor vanskelig å anslå hvordan endringene fra 2020 faktisk vil slå ut for enkeltkommuner. Regjeringens intensjon med endringene er en lavere skattebyrde for innbyggerne. Jeg synes ikke kommunen skal sno seg rundt disse endringene for å opprettholde sine inntekter fra eiendomsskatten. Skattetrykket på folks hus og hytter bør senkes.

Inntekter fra eiendomsskatt er en del av kommunenes frie inntekter. Norske kommuner har de siste årene hatt en sterk vekst og solide resultater, og aldri før har så få kommuner vært oppført på ROBEK-listen som nå. Regjeringens budsjettforslag for 2020 fortsetter å styrke kommuneøkonomien. Økningen i frie inntekter gjør at handlingsrommet til kommunene øker i 2020. I tillegg vil effektivisering av driften i kommunene kunne frigjøre betydelige midler på kommunebudsjettene. Kommunene har dermed et godt økonomisk fundament til å styrke viktige velferdstjenester og til å redusere eiendomsskatten.