Skriftleg spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:36 (2019-2020)
Innlevert: 04.10.2019
Sendt: 07.10.2019
Svart på: 10.10.2019 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Vil statsråden ta initiativ til et undervisningsopplegg for å forebygge uheldig legemiddelbruk blant elever i grunnskolen?

Grunngiving

Flere undersøker bekrefter at bruken av reseptfrie smertestillende legemidler blant ungdom har vært økende over lengre tid. Selv om risikoen er mindre enn for andre legemidler, er ikke reseptfrie smertestillende legemidler uten skadelige bivirkninger.
I NOU 2015:18, «Fremtidens skole», anbefalte utvalget at kunnskap om egen kropp og helse ble styrket i skolen:
«Kunnskap om ens egen kropp og helse, inkludert psykisk helse, livsstil, personlig økonomi og forbruk, er områder der det er nødvendig med en styrking i skolen. Utvalget anbefaler at det legges vekt på et folkehelse- og livsmestringsperspektiv i fag der det er relevant og hensiktsmessig.»
Ifølge tall fra Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn er det imidlertid kun åtte prosent av guttene og fem prosent av jentene som oppgir å ha fått informasjon om smertestillende legemidler fra læreren.
I Finland er det etablert et eget undervisningsopplegg, som er en del av pensum for henholdsvis 7- til 8-åringer, 9- til 12-åringer og 13- til 16-åringer. Læringsmateriellet er utformet av det finske legemiddelverket, og det er lærerne som er ansvarlige for undervisningen.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Når vi nå fornyer læreplanene i skolen, er det noen sentrale prinsipper fra Kunnskapsløftet som videreføres og som ligger til grunn for det nye læreplanverket. Et viktig prinsipp i fagfornyelsen er at læreplanene fortsatt skal være kompetansebaserte, slik de har vært siden innføringen av Kunnskapsløftet. Dette betyr blant annet at læreplanene inneholder kompetansemål som beskriver på et overordnet nivå hva elevene er forventet å mestre etter endt opplæring på ulike trinn. Et annet viktig prinsipp, som også videreføres i fagfornyelsen, er at skolene selv har frihet til å velge de læremidlene, arbeidsmåtene og den organiseringen som er best egnet til å nå kompetansemålene. Dette betyr blant annet at skolene selv velger hvilke undervisningsopplegg de vil bruke for å jobbe med kompetansemålene i læreplanene.
De nye læreplanene skal ikke være lange pensumlister der alt det vi mener er viktig må nevnes. De skal heller ikke styre hvilke læringsaktiviteter eller metoder lærerne skal bruke i undervisningen. Jeg har tillit til lærerne, og jeg ønsker ikke å innskrenke skolenes lokale handlingsrom ved å lage bestemte undervisningsopplegg som lærerne må følge.
Dagens læreplaner er svært omfangsrike. De inneholder mange mål for hva elevene skal lære, og sammenhengen mellom de ulike fagene er ikke god nok. Skolene må få tid til å gjennomføre læringsprosesser hvor elevene lærer noe så godt at de forstår sammenhenger og kan bruke det de har lært i nye situasjoner. Vi ønsker mer dybdelæring i skolen. Det krever at læreplanene prioriterer tydeligere hva som er det viktigste innholdet i fagene.
God helse er viktig. Vi prioriterer nå folkehelse og livsmestring som et av tre tverrfaglige tema når vi fornyer læreplanverket for skolen. Elevene skal få kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg.
Skolehelsetjenesten er en viktig tjeneste for barn og unges helse. De kan gi råd og veiledning, og er i en særskilt posisjon med tanke på tidlig avdekking, forebygging, behandling og oppfølging av både psykiske og somatiske plager. Regjeringen har derfor gjennom flere år satset på å styrke denne tjenesten. Siden 2013 har regjeringen styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten med over 1,3 milliarder kroner. Vi har fått flere helsesykepleiere inn i skolen.
Jeg har registrert at i forslaget fra Udir til ny læreplan i naturfag, som har vært på høring, er det kompetansemål som blant annet handler om hvordan legemidler påvirker kroppens signalsystemer. Jeg går nå gjennom innspillene fra høringen og gjør nødvendige justeringer i planene før de fastsettes i høst. Jeg vil sørge for at intensjonene med det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring, og andre føringer fra Meld. St. 28 og Innst 19 S, blir fulgt opp i læreplanene.