Svar
Bent Høie: Plikten til å varsle Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser følger av spesialisthelse-tjenesteloven § 3-3. Denne plikten er lagt til virksomheten og ikke til det enkelte helsepersonell. Formålet med varselordningen for de alvorligste hendelsene er å raskt kunne identifisere uforsvarlige forhold, slik at disse kan rettes opp og bidra til god pasientsikkerhet. Det er virksomhetene som har ansvaret for at tjenestene er forsvarlige.
Ved alvorlige hendelser som har ført til dødsfall eller svært alvorlig skade på pasient/bruker, plikter virksomheten, i tillegg til å varsle Helsetilsynet, selv å følge opp og informere pasienter og pårørende, å gjennomgå hendelsen og å identifisere og følge opp risikoreduserende tiltak. Det er en viktig oppgave for ledelsen av virksomheten at styringssystemet og organisasjonskulturen legger til rette for åpenhet og læring av uønskede hendelser.
Departementet har innhentet informasjon fra Helse Sør-Øst RHF for å svare ut spørsmålet fra representanten Toppe. Helse Sør Øst RHF har videre bedt om en redegjørelse fra Oslo universitetssykehus HF (OUS). Helse Sør-Øst RHF har fortolket spørsmålet til å være avgrenset til avviksmeldinger til Statens helsetilsyn.
Oppfølgingen av avvik og gode avvikssystemer er helseforetakenes ansvar. Helse Sør Øst RHF har vedtatt en egen strategi for "Kvalitet, pasientsikkerhet og HMS". Strategien setter overordnede rammer for det lokale arbeidet i hvert enkelt helseforetak. Deres overordnede vurdering er at OUS har gode systemer for avvikshåndtering. Videre at sykehuset har etablert en god metodikk med involvering av ledelse, ansatte og tillitsvalgte, og at det er egnet rapportering til ledelse, AMU og styret. Et viktig ledd i sykehusets arbeid med kvalitet og pasienttrygghet er å registrere uønskede hendelser og risiko systematisk, analysere årsaker og beslutte tiltak for å forbedre virksomheten og forebygge unødige tap og skader. Ledelsen ved OUS opplyser at de er opptatt av at dette viktige arbeidet får best mulige rammer.
Oslo universitetssykehus HF har i sin tilbakemelding til Helsetilsynet i den nevnte konkrete tilsynssaken vist hvordan saksgangen rundt melding av uønskede hendelser skal være: "Når en uønsket hendelse oppstår, skal hendelsen i henhold til sykehusets rutiner registreres i sykehusets forbedringssystem Achilles. Opprinnelig meldingstekst i Achilles kan deretter ikke endres verken av ansatte eller ledere. En slik registrering vil også brukes som grunnlag i en ev. senere redegjørelse til f.eks. tilsynsmyndigheter". Systemet ved OUS er innrettet slik at det er en direkte kanal fra ansatt ved sykehuset til tilsynsmyndighetene, og det er ikke mulig for verken den ansatte selv eller for ledere å endre den opprinnelige avviksmeldingen.
Oslo universitetssykehus HFs avdeling for kvalitet og pasientsikkerhet gjennomgår alle saker i Achilles som er kategorisert som faktisk eller mulig konsekvens betydelig skade eller død, og fanger dermed opp de hendelsene som kan være aktuelle for varsel til Helsetilsynet. Dersom varsel ikke er blitt sendt direkte fra ansatt til Helsetilsynet, blir den aktuelle avdelingen og fagpersonellet involvert i videre arbeid. Videre benyttes ansattes risikovurdering som grunnlag (forslagsverdi) for leders risikovurdering. Det vil si at om nye opplysninger kommer til eller at leder, eventuelt pasientsikkerhetsrådet har en annen vurdering, er det naturlig at lederens endelige risikovurdering kan bli annerledes. Opprinnelig avviksmelding og opprinnelig konsekvensvurdering følger alltid med i den videre saksgangen internt i sykehuset.
Helse Sør-Øst RHF har informert departementet om at omlag 50 prosent av sakene ved OUS er meldt til Helsetilsynet etter § 3-3a av ansatte, mens de øvrige er sendt via leder.
Når Helsetilsynet oppretter en tilsynssak, er hovedregelen at sykehuset/klinikken blir bedt om en redegjørelse. Vanlig praksis ved OUS er at fagpersoner som er involvert i saken tas med for å beskrive hendelsesforløpet og faktaforhold. Saksbehandler/avdelingsleder sammenstiller informasjonen, noen ganger med forslag om språklige endringer eller at det tilføres generelle vurderinger sett fra avdelingens perspektiv. Saken legges frem for og signeres av klinikkleder. Denne prosessbeskrivelsen fremgår i sykehusets prosedyre, men vil nå tydeliggjøres ytterligere.
Saksbehandlingen av tilsynssaker foregår i det ordinære saksbehandlingssystemet ved OUS, og ikke i avviks- og forbedringssystemet Achilles der den uønskede hendelsen eventuelt opprinnelig ble registrert. Sluttrapporter fra Helsetilsynet må distribueres manuelt til berørte ansatte uten tilgang i saksbehandlingssystemet. Som følge av tilbakemeldingene de siste ukene arbeider sykehuset nå med rutiner for å gjøre tilsynssaksbehandlingen mer transparent og synlig for de som har vært involvert i saken.
OUS opplyser at sykehusledelsen vil ha videre dialog med tillitsvalgte om problemstillingene og nødvendige tiltak for å bidra til trygghet og til best mulige rammer for dette viktige arbeidet. OUS har beskrevet hvordan deres avvikssytem er ment benyttet og hvordan saksbehandlingen er organisert. Det vil helt sikkert kunne finnes avvik på dette, men både helseforetakene og det regionale helseforetaket må følge opp at systemet blir benyttet slik det er ment å fungere.
Helse Sør-Øst RHF har informert departementet om at de følger opp denne saken særskilt overfor OUS, og at de vil be om ytterligere redegjørelser i forbindelse med senere oppfølgingsmøter. Slik Helse Sør-Øst RHF oppfatter situasjonen nå, er det ikke grunnlag for å gjøre endringer i overordnede føringer på området. Det er imidlertid viktig at de regionale helseforetakene følger opp at alle sykehusene har en god og konsistent metodikk for oppfølging av alle typer avvik.
Avslutningsvis vil jeg informere om at alle de regionale helseforetakene har informert departementet om at det er etablert system for varsling av avvikshåndtering i tråd med lovverket og gjeldende retningslinjer ved alle landets helseforetak. Samtidig vil jeg presisere at det alltid vil være rom for forbedring, og at jeg forventer at sykehusene arbeider kontinuerlig for å skape og opprettholde en gjensidig tillit og respekt mellom ledelsen og ansatte i arbeidet med meldekultur og avvikshåndtering.