Skriftleg spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helseministeren

Dokument nr. 15:65 (2019-2020)
Innlevert: 10.10.2019
Sendt: 11.10.2019
Svart på: 21.10.2019 av helseminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Vil statsråden gi Stortinget en redegjørelse om IKT-satsingen i helsetjenesten og arbeidet med å oppnå én innbygger én journal – derunder Direktoratet for e-helses rolle i dette arbeidet, og avveiningen mellom store og små IKT-prosjekter?

Grunngiving

Viser til Dagens Medisin (10. oktober) der det rettes kritikk mot at journalløsningen for kommunehelsetjenesten planlegges som ett stort prosjekt med én leverandør. Viser dessuten til kritikk fra flere IKT-bedrifter (Adresseavisen 22. august) om at Direktoratet for e-helse har en rolleblanding som både konkurrent og tilrettelegger. På denne bakgrunnen ansees det å være behov for at Stortinget orienteres om IKT-satsingen i helsetjenesten.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Representanten Toppe viser til en artikkel i Dagens Medisin hvor det kritiseres at det planlegges ett stort journalprosjekt for kommunehelsetjenesten med én leverandør. Det vises videre til en Artikkel i Adresseavisen hvor Direktoratet for e-helse har fått kritikk fra flere IKT-bedrifter for å blande roller, ved å både være en utvikler og leverandør av nasjonale e-helsetjenester, samtidig som direktoratet har en myndighetsrolle.
Etter min oppfatning dreier dette seg om to forskjellige problemstillinger. Jeg vil kort redegjøre for begge.

Én innbygger – én journal

Regjeringen Stoltenberg la høsten 2012 frem St.meld. 9 (2012-2013) "Én innbygger, én journal". Det var bred politisk enighet da Stortinget i 2013 sluttet seg til målene i meldingen. Et av tiltakene for å nå målene var utredning av bedre og mer sammenhengende pasientjournalløsninger – én journal. Dette er fulgt opp ved at sentrale aktører i sektoren i 2014-2015 samarbeidet om en slik utredning. Utredningsrapporten fra januar 2016 anbefalte et målbilde om en felles nasjonal løsning for helse- og omsorgstjenesten.
Dette hadde som ett prosjekt vært enormt. Derfor har regjeringen valgt å dele prosjektet opp - både i ulike tiltak, men også i tid. Dette er i tråd med veikartet som Direktoratet for e-helse la frem i 2017. Her anbefales det at den samlede gjennomføringen av én innbygger – én journal gjøres i tre strategiske og parallelle tiltak: 1) Helseplattformen i Midt-Norge, 2) samordnet utvikling av de øvrige regionale helseforetakenes journalsystemer og 3) en felles journalløsning for kommunene utenom Midt-Norge.
Helseplattformen har gjort en anskaffelse og er nå i er i gang med å sette opp et nytt journalsystem som skal dekke både kommuner og sykehus i Midt-Norge. Etter planen vil de første ta i bruk denne løsningen fra slutten av 2021.
De regionale helseforetakene utenfor Midt-Norge bruker et journalsystem fra samme leverandør. Jeg har i foretaksmøter bedt om at de samordner videreutviklingen av sine journalløsninger. Dette er de i gang med.
For å løse de kommunale behovene utenfor Midt-Norge har Direktoratet for e-helse, sammen med kommunesektoren, gjennomført en konseptvalgutredning. Eksterne kvalitetssikrere leverte sin vurdering (KS1) av konseptvalgutredningen i desember 2018. KS1 har samme anbefaling som konseptvalgutredningen. Konseptet som ble valgt er ikke noen teknologisk løsning, men meisler ut en retning for hvordan vi skal løse det store behovet som kommunene har. Det er ennå ikke tatt stilling til at skal være én leverandør slik artikkelen i Dagens medisin hevder. Jeg har gitt Direktoratet for e-helse i oppdrag å gjennomføre et forprosjekt som skal se på hvordan vi kan løse dette både teknisk, organisatorisk og finansieringsmessig. Dette forprosjektet har fått navnet Akson og vil levere sin anbefaling i starten av 2020. Departementet har bedt forprosjektet legge til rette for samfunnsøkonomisk effektiv konkurranse og innovasjon i leverandørindustrien for e-helseløsninger. Forprosjektet skal vurdere strategier for stegvis gjennomføring for å redusere risiko, kompleksitet og kostnader. Dette arbeidet gjøres i samarbeid med KS, kommuner, spesialisthelsetjenesten, fag-, profesjons- og brukerforeninger, og det er dialog med leverandørindustrien.

Direktoratet for e-helses rolle som leverandør

Direktoratet for e-helse er et fag- og myndighetsorgan. Direktoratets hovedoppgave er å etablere standarder og forvalte og realisere digitale, nasjonale e-helseløsninger som bidrar til en effektiv helsetjeneste med høy kvalitet. Eksempler på nasjonale e-helseløsninger er e-resept, kjernejournal og helsenorge.no.
Direktoratet for e-helse bruker markedet der hvor det er mulig, men har utviklet enkelte e-helseløsninger selv. En viktig grunn til egenutvikling har vært for å sikre et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne og helsepersonell, uavhengig av modenheten på IKT-løsningene hos de ulike aktørene. Selv om løsningene har vært utviklet i regi av Direktoratet for e-helse, har det i utstrakt grad vært gjort med bistand fra eksterne leverandører av både teknologi og kunnskap.
Helsetjenesten er helt avhengig av å bruke markedet på en god måte. Vi skal legge til rette for åpen konkurranse og for et mangfold av utviklere og leverandører. Gode markedsmekanismer vil stimulere private aktører til å finne frem til nye løsninger og arbeidsmetoder som gjør at tjenesten kan effektiviseres. Det finnes mange eksempler på at private er pådrivere for innovasjon og utvikling, og regjeringen ønsker at det tas i bruk innovative løsninger i helse- og omsorgstjenesten som gir pasientene bedre og mer tilgjengelig tjenester.
Fra 1. januar 2020 overføres oppgaver knyttet til helsenorge.no, kjernejournal, e-resept og grunndata fra Direktoratet for e-helse til Norsk Helsenett SF. Overføringen av oppgaver gir Direktoratet for e-helse en tydeligere myndighetsrolle og Norsk Helsenett styrkes som tjenesteleverandør for nasjonale e-helseløsninger.

Redegjørelse for Stortinget

Denne regjeringen har løpende orientert om oppfølgingen av IKT-satsningen i helsetjenesten og arbeidet med å oppnå én innbygger – én journal i forbindelse med ordinære budsjettfremleggelser og i ulike stortingsmeldinger. Nasjonal helse- og sykehusplan som kommer senere i høst vil også omhandle teknologi og digitalisering.
Forprosjektet om en journalløsning for kommunehelsetjenesten følger statens prosjektmodell, og skal gjennom en ekstern kvalitetssikring før det eventuelt vil bli lagt frem for Stortinget for endelig beslutning.