Grunngiving

Når en så stor reform som jernbanereformen blir realisert med knapt flertall i stortinget, ville en tro at anbudsutsettelsene på togstrekninger ville bli gjennomført på en slik måte at det ikke skulle herske den minste tvil om at rett selskap fikk anbudet, at det var rett selskap som fulgte opp mål og premisser best.
Det er ikke lett å se at dette er tilfellet. Ikke minst har Aftenposten i flere artikler offentliggjort opplysninger og laget sammenstillinger som sår tvil om at SJ burde fått dette tilslaget på bekostning av VY.
I anbudspapirene, konkurransegrunnlaget for trafikkpakke 2, står det i pkt. 1.2 beskrevet overordnede mål med konkurransen. Her står det klart at hensikten med utsettingen er flere og mer fornøyde kunder. Det står også at togoperatøren som velges "skal kunne levere det mest kundevennlige og kostnadseffektive persontogtilbudet".
Det er flere punkter som gjør at man kan betvile at det er gjort rett valg ved ikke å velge VY:

- Vedlegget i J 2 tyder viser at VY har flere togavganger enn SJ i sitt tilbud. Vy skal kjøre veldig mange flere togavganger enn SJ - dersom de ble tildelt pakke Nord.
- Dette ville gitt en betydelig miljøgevinst - ikke minst på Nordlandsbanen og rundt Trondheim.
- Fra tildelingsbrevet framgår det at Vy fikk tilsynelatende mindre poeng for en betydelig vekst på Nordlandsbanen (i antall togavganger) enn hva SJ fikk for å beskrive sitt serveringstilbud på Meråkerbanen.
- Vy har lagt inn høyere kostnader til kjørende personale – ca. 50 mill. kroner mer i året enn SJ. Hadde de brukt samme sats som SJ - så hadde de vunnet på pris.
- Dersom Vy hadde hatt samme lave krav til avkastning som SJ - så hadde de høyst sannsynlig vunnet på pris. Dette framgår også av tildelingsbrevet der det forstås at VY har høyere driftsmargin enn SJ.
- Kvaliteten er et gjennomsnitt av 57 kriterier - prisen har ett kriterium (to med opsjonene), og systemet ser derfor ikke ut til å være rettferdig med tanke på vekting av kvalitet.