Skriftleg spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:93 (2019-2020)
Innlevert: 15.10.2019
Sendt: 15.10.2019
Svart på: 22.10.2019 av landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): Hvordan vil statsråden tilrettelegge for økt eksport av landbruksvarer til utlandet, utover de ordningene som finnes i dag?

Grunngiving

Norsk merkevare står sterkt i utlandet. Vi er eksportverdensmester for fiskeriprodukter, og vi har Jarlsbergosten. Men det finnes et stort potensial for eksport av norske landbruksprodukter av høy kvalitet, som per i dag ikke er utløst.

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Svar

Olaug Vervik Bollestad: Representanten Skjelstad viser i sin begrunnelse til at norsk merkevare står sterkt i utlandet, eksempelvis for fiskevarer og Jarlsbergost. Han legger til at det finnes et stort potensial for eksport av norske landbruksprodukter av høy kvalitet som per i dag ikke er utløst.
Hjemmemarkedet har alltid vært prioritet nummer 1 for norsk landbruk. Slik har det vært i fortid, og slik vil det for landbruksvarer som ost, i enda større grad bli fra 2021, når muligheten til å gi eksportsubsidier er borte.
Det har vært en bevisst politikk fra skiftende regjeringer at landbruket også skal ta del i inntektsveksten i det norske samfunnet. Det har også vært omforent fra skiftende regjeringer at mesteparten av inntektsveksten må skje i form av økte priser i markedet. Utviklingen de siste ti årene har således økt prisforskjellen mellom importvarer og norske landbruksvarer. Et høyt norsk kostnadsnivå gjør det vanskelig å kunne konkurrere internasjonalt. Prisene en oppnår på hjemmemarkedet for viktige landbruksvarer er vesentlig høyere enn det en oppnår på eksportmarkedet.
Innstrammingen i eksportstøtteregelverket i WTO har hatt direkte konsekvenser for norsk landbruk og har redusert eller fjernet muligheten for eksport av ost, smør, svinekjøtt og bearbeidede landbruksvarer. Disse konsekvensene gir omstillingssmerte, men samtidig har det vært tverrpolitisk enighet i Norge om å avvikle eksportsubsidier for landbruksvarer. Det har også vært gjort vedtak i den retning i WTO allerede i 2005 og senest i 2015.
Samtidig viser handelstall at eksporten av norske landbruksvarer har økt noe de siste årene. Dagens eksport domineres imidlertid ikke av det vi forbinder med basis jordbruksvarer som ost og kjøtt. Dagens eksport domineres av kosttilskudd, dyrefôr til fiskeindustrien, huder og skinn, drikkevarer som akevitt og vann og sjokolade, dvs. eksport som ikke er basert på eksportsubsidier.
Regjeringen vil fortsatt bidra overfor bedrifter som satser på eksport av norske landbruksvarer. Innovasjon Norge forvalter flere risikoavlastende virkemidler og virkemidler knyttet til rådgiving og produktutvikling, som skal fremme næringsutvikling og innovasjon i landbrukssektoren. Virkemidlene bidrar til at landbrukets virksomheter kan ruste seg for eksportmarkedet. Med kontorer i viktige internasjonale markeder og i alle landets regioner, bistår Innovasjon Norge bedrifter som har internasjonale ambisjoner.
Vi har gode eksempler på eksportbedrifter som har hatt nytte av virkemidlene regjeringen har stilt til rådighet. Dette gjelder både ved utvikling av nye produkter og teknologiske innovasjoner av selve produksjonsprosessen. Prosjektet "Åpen innovasjon i norsk cereal-bransje" fra 2012, ledet av Nofima og støttet av fondet for forskningsavgift, var en viktig forutsetning for den økte eksporten av knekkebrød (135 mill. kroner i 2018). Gjennom tradisjonell landbruksvirksomhet kombinert med forskningsdrevet aktivitet, er det utviklet teknologi som er etterspurt internasjonalt. Innen bioteknologien gir blant annet god norsk dyrehelse grunnlag for produkter som utnyttes kommersielt på det internasjonale markedet.
I handelsforhandlinger arbeider regjeringen for å bedre markedsadgangen for landbruksprodukter der vi har potensiale for eksport. Vår eksport av kosttilskudd til EU skjer eksempelvis innenfor kvoter Norge har forhandlet fram i handelsavtaler. Likedan kan det sanitære og fytosanitære regelverket være en utfordring ved eksport til enkelte land. Norske myndigheter arbeider systematisk i handelsforhandlinger for at dette ikke skal bli en eksporthindring.
Vi har nå også på høring et forslag til endring av forskriften for innenlands bearbeiding av landbruksvarer. Høringen innebærer en forenkling som skal gjøre det lettere for bedrifter å bruke ordningen. Ordningen gjør det mulig for norske bedrifter å nytte utenlandske råvarer til foredling i Norge og senere eksport. For noen bedrifter kan dette være et alternativ når eksportsubsidiene bortfaller.
Det er likevel bedriftene selv som må utvikle lønnsom eksport. Eksport krever at bedriftene finner de rette nisjene og er gode på innovasjon. Bedriftene må også ha tilstrekkelig kapasitet, kompetanse, kapital og vilje til å samarbeide og jobbe langsiktig for å lykkes. Lønnsom eksport av landbruksvarer vil i stor grad måtte være forbeholdt utvalgte produkter der vi har særlige kvalitetsfortrinn, eller der vi har kompetanse eller teknologi som gir produktet en merverdi. Det finnes en rekke bedrifter som har slike produkter og som lykkes med eksport til utvalgte markeder. Slik eksport kan være begrenset i volum, men den kan ha stor betydning for den enkelte bedrift og være viktig omdømmemessig for utviklingen av Norge som matnasjon.