Skriftleg spørsmål fra Freddy André Øvstegård (SV) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:98 (2019-2020)
Innlevert: 15.10.2019
Sendt: 16.10.2019
Svart på: 24.10.2019 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad

Freddy André Øvstegård (SV)

Spørsmål

Freddy André Øvstegård (SV): Hvilke konkrete tiltak har regjeringen gjennomført, eller gjennomfører regjeringen, for å redusere praksisen med bruk av enkeltkjøp av institusjonsplass i barnevernet?

Grunngiving

Stortinget fattet følgende anmodningsvedtak 17.12.18, som i regjeringen i forslaget til budsjett for 2020:

«Stortinget ber regjeringen se på bruken av enkeltkjøp av institusjonsplass i barnevernet, og komme tilbake til Stortinget på egnet vis innen utgangen av 2019 med forslag til tiltak for å redusere denne praksisen.»

Regjeringen regner anmodningen som fulgt opp, og begrunner dette på følgende måte:

«Bufdir og Bufetat har forsterka arbeidet sitt med å dimensjonere og styre kapasiteten i institusjonstilbodet. Mellom anna vil Bufetat, ved tildeling av institusjonsplass, leggje stor vekt på å utnytte kapasiteten i statlege institusjonar og private institusjonar med rammeavtalar. Bufetat vil òg arbeide vidare med å sikre kvaliteten i innskrivinga av barn og unge frå kommunane. Dette er viktig for at Bufetat skal kunne planleggje institusjonstilbodet godt. Tilbodet som Bufetat gir, skal alltid vere fagleg forsvarleg, gi riktig hjelp til det einskilde barnet og ta omsyn til at dei samla ressursane på området skal utnyttast på best mogleg måte.
Erfaringar frå dei sakene der det har vore naudsynt at barn har fått eit tilbod utanfor den planlagde institusjonskapasiteten, vil bli brukte til å vurdere korleis dei statlege institusjonane og rammeavtalane med private leverandørar kan forbetrast, slik at dei betre kan dekkje behova til dei barna kommunane tilviser til institusjon. Det er ei vedvarande utfordring å finne gode tiltak til barn med store og komplekse omsorgs- og behandlingsbehov. Som eit ledd i arbeidet med å finne fram til gode løysingar for desse barna kartlegg Bufdir no organiseringa og innretninga i andre land.»

Spørsmålsstiller finner ingen konkrete tiltak i regjeringens begrunnelse.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Svar

Kjell Ingolf Ropstad: I begrunnelsen for spørsmålet vises det til anmodningsvedtak 301 fra desember 2018 om å se på bruken av enkeltkjøp av institusjonsplass i barnevernet, og komme tilbake til Stortinget på egnet vis innen utgangen av 2019 med forslag til tiltak for å redusere denne praksisen. Barne- og familiedepartementet har omtalt oppfølgingen av vedtaket i Prop. 1 S (2019-2020).
Bufetat skal sørge for at alle barn som har behov for det, får et forsvarlig institusjonstilbud. Dette gjør etaten ved å etablere og drifte statlige barnevernsinstitusjoner samt anskaffe institusjonsplasser fra private leverandører. En stor del av anskaffelsene fra de private skjer gjennom rammeavtaler. Summen av de statlige plassene og private plasser anskaffet gjennom rammeavtaler, utgjør den planlagte kapasiteten på institusjonsområdet. Enkeltkjøp gjennomføres i tilfeller der det av faglige eller kapasitetsmessige grunner ikke er ønskelig å plassere barnet i tiltak som ligger innenfor den planlagte kapasiteten.
Vi har de siste årene sett en utvikling med flere barn og unge med sammensatte utfordringer og et omfattende omsorgs- og behandlingsbehov. For mange av disse barna er det krevende å finne et forsvarlig tiltak innenfor den planlagte kapasiteten. Dersom det ikke finnes planlagte tiltak som kan ivareta barnets komplekse behov, vil det være behov for å gjøre enkeltkjøp. Det samme kan skje dersom ett barn legger beslag på flere plasser eller hele avdelinger. Da må det gjennomføres enkeltkjøp for andre barn, fordi den planlagte kapasiteten ikke rekker så langt som forutsatt. Særlig for akuttplasseringer er det krevende å dimensjonere tilbudet riktig, da antall barn som plasseres akutt varierer mye gjennom året, mellom regionene og innen en region.
Omfanget av enkeltkjøp avhenger dermed av hvordan den planlagte kapasiteten i institusjonstilbudet er dimensjonert, hvorvidt den faglige innretningen på tilbudet er i samsvar med behovet til de barna som til enhver tid skal plasseres, samt styringen og utnyttelsen av den kapasiteten man har. Et tiltak som vil redusere antall enkeltkjøp er å øke kapasitetsutnyttelsen i statens egne institusjoner og i institusjoner staten har rammeavtale med, jf. omtale av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2019-2020). Dette betinger imidlertid at de plassene man har tilgjengelig innenfor den planlagte kapasiteten, er egnet til å dekke behovet til det enkelte barnet som skal plasseres. Tiltak for å øke graden av samsvar mellom tilbudet i institusjonene og barnas behov, er derfor også beskrevet i ovennevnte omtale i Prop. 1 S (2019-2020). Bufetat arbeider også med å utvikle alternative tilbud til denne målgruppen. Det er allerede etablert to institusjoner i samarbeid med psykisk helsevern, for å kunne gi et tilbud til barn og unge med særlig komplekse behov, og Bufetat jobber i tillegg med å få andre tilbud på plass.
Departementet har gjennom styringsdialogen med Bufdir påsett at det initieres flere tiltak for å vurdere innretningen på institusjonsområdet. Dette omfatter det faglige innholdet i tilbudet, altså at plassene i størst mulig grad er tilpasset barnas behov, men også dimensjoneringen av tilbudet og styringen av den kapasiteten man til enhver tid har. Gjennom en mer restriktiv praksis har Bufetat redusert antall enetiltak betydelig i 2019, og det rapporteres detaljert og begrunnet på hvert eneste nye enetiltak. Siden den detaljerte rapporteringen kom på plass i slutten av 2018, har det kun vært fire nye plasseringer i enetiltak. Det er allerede etablert to institusjoner i samarbeid med psykisk helsevern, for å kunne gi et tilbud til barn og unge med særlig komplekse behov. I tillegg jobber Bufetat med å videreutvikle tilbud til barn som er til skade for seg selv og andre.
Det er videre satt i gang en ekstern utredning som skal gi en helhetlig gjennomgang av dagens institusjonstilbud. Bufdir har også fått i oppdrag å utrede kostnadsdriverne i institusjonsbarnevernet og anbefale tiltak for bedre økonomistyring, i nært samarbeid med departementet.
Til sammen mener jeg at tiltakene vil gi et godt grunnlag for å vurdere om det er behov for mer omfattende endringer i institusjonsbarnevernet, og om det er behov for tilpasninger i styringen, oppfølgingen og kontrollen av institusjonsbarnevernet.