Petter Eide (SV): Både utredninger bestilt av regjeringen selv, kriminalomsorgsdirektoratet og de ansatte i kriminalomsorgen peker på at effektiviseringspotensialet i Kriminalomsorgen allerede er tatt ut.
Hva har regjeringen gjort for å sikre at fortsatte ABE-kutt i kriminalomsorgen ikke vil gå utover sikkerheten og tjenestetilbudet i norske fengsler?
Grunngiving
I januar 2018 kom en rapport fra Oslo Economics bestilt av Justisdepartementet, som skulle analysere ABE-kuttenes konsekvenser for driftssituasjonen i kriminalomsorgen i perioden 2014-2016. Rapporten konkluderte med at alle effektiviseringsgevinster nå var tatt ut allerede for flere år siden, og advarte mot at ytterlige kutt i fremtidige budsjetter kan gå utover sikkerheten og tjenestetilbudet.
I rapporten står det:
«Vår vurdering er at ABE-reformen i analyseperioden ikke har hatt vesentlige konsekvenser for sikkerhet og tjenestetilbud i kriminalomsorgen. Dersom ABE-reformen også fremover i stor grad overlates til den enkelte enhet, er det imidlertid sannsynlig at man i større grad må gjennomføre innsparinger som også går på bekostning av sikkerhet og tjenestetilbud. Både regionadministrasjonene og enhetene i kriminalomsorgen peker på at effektiviseringspotensialet gjennom rene «ostehøvelkutt» på den enkelte enhet nå er tatt ut.»
Dette var altså for perioden frem til 2016 – flere budsjettår siden. Tirsdag 15.10 kan vi lese i Klassekampen at Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) – som en konsekvens av ABE-kuttene – er i gang med et arbeidsnotat som diskuterer nye effektiviseringstiltak hvor blant annet mer bruk av frivillige og deltid er nevnt, noe som potensielt kan få store konsekvenser for sikkerheten og kompetansen i fengslene. Både Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund og Kriminalomsorgens Yrkesforbud har uttrykket at effektiviseringspotensialet i kriminalomsorgen allerede er tatt ut, og at ytterligere ABE-kutt vil påvirke bemanning og sikkerhet for de ansatte.
Samtidig er situasjonen nå slik etter flere soninger med fotlenke, blir det en større konsentrasjon av høyrisiko innsatte i fengslene. Vi vet også at vold- og trussel nivået i fengslene øker.
I arbeidsnotatet fra Kriminalomsorgsdirektoratet heter det at «det vesentligste innsparingspotensialet ligger i å kutte lønnsutgifter; som er det viktigste kostnadsdriveren». Med andre ord, vil ABE-kuttene som regjeringen forslår i budsjettforslaget til 2020, gå mest utover bemanningssituasjonen og derfor også kompetansen i kriminalomsorgen.
Den naturlige konsekvensen av dette vil være mindre tid til rehabilitering av innsatte og et hardere miljø i fengslene, som vil gå utover sikkerheten til de ansatte.