Skriftleg spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til fiskeri- og sjømatministeren

Dokument nr. 15:121 (2019-2020)
Innlevert: 18.10.2019
Sendt: 21.10.2019
Svart på: 28.10.2019 av fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Hvilke tiltak har regjeringen iverksatt for å hindre import at fôrråvarer som bidrar til utarming av økosystemer eller truer matsikkerhet i andre land, hvilke tiltak har regjeringen gjennomført for å sikre bærekraftig fôr gjennom alternative fôrråvarer som ikke legger press på økosystemer eller truer matsikkerhet lokalt eller globalt, og på hvilke kapitler og poster i statsbudsjettet er disse tiltakene satt inn?

Grunngiving

I rapporten ‘Fishing for Catastrophe: How global aquaculture supply chains are leading til the destruction of wild fish stocks and depriving people of food in India, Vietnam and the Gambia’ fra den Nederland-baserte organisasjonen Changing Markets Foundation kommer det frem hvordan bruken av villfanget fisk til fôr-produksjon er en trussel mot økosystemer og lokal matsikkerhet.
Dette må også ses i lys av funnene fra FNs naturpanel. De viste blant annet hvordan en tredjedel av fiskeressursene ikke er bærekraftige og at kun 3 prosent av havområder er fri fra menneskelig påvirkning. Oppdrettsnæringen bidrar til begge disse.
Selv om norsk oppdratt i liten grad importerer fiskemel og fiskeoljer fra landene som er undersøkt spesielt i rapporten har vi ingen garanti for at den norske importen ikke bidrar til å skape tilsvarende problemer andre steder i verden. For eksempel brukes det i norsk oppdrett mye fiskeolje basert på fisken anchoveta som er fisket utenfor Peru. Denne fisken kunne vært spist av mennesker.
Den norske oppdrettsnæringen er så stor at den er med på å øke den totale etterspørselen, og dermed øker den presset på stadig knappere fiskeressurser. At så mye av fôret er basert på soya fra Brasil er heller ikke en god løsning, verken med tanke på avskoging eller ressursutnyttelse.
Det er ikke bærekraftig å bruke mat som kunne vært spist av mennesker til å fôre oppdrettsfisk eller husdyr. At vi er så avhengig av å importere fôrressurser fra andre deler av verden skaper også potensielt stor usikkerhet for vår egen selvforsyning hvis situasjonen på verdensmarkedet skulle endre seg.

Harald T. Nesvik (FrP)

Svar

Harald T. Nesvik: Jeg vil innledningsvis peke på at spørsmålet reiser en hel rekke problemstillinger knyttet til fôrråvarer til både oppdrettsfisk og husdyr på land. Da spørsmålet er rettet til meg, vil jeg primært gå inn på fôrråvarer til oppdrettsfisk, men også se hen til husdyr på land i mitt svar.
Den norske regjeringen har ikke iverksatt tiltak for å hindre import av fôrråvarer ut i fra de vilkår som representanten Moxnes lister opp i sitt spørsmål. Norske myndigheter har fastsatt omfattende regler for import og omsetning av fôr og fôrråvarer som sikrer at fôr og ingredienser til fôr er trygge med hensyn til helse og miljø.
Råvarer til fiskefôr og husdyr handles på verdensmarkedet. Hvor råvarene kommer fra, og sammensetningen av fôret vil variere med art, over tid avhengig av tilgjengelighet, kvalitet og pris. Fiskefôrprodusentene i Norge har sine egne bærekraftpolicyer og etiske retningslinjer som blant annet legger føringer på hvilke kriterier deres kunder må oppfylle før de kan levere fôrråvarer til bruk i deres fôr.
Mer enn 50 pst. av klimagassutslippene fra oppdrettsnæringen har sin opprinnelse fra fiskefôret gjennom både råvarene som benyttes, transport og produksjon. For å redusere både klimautslippene og avhengigheten av importerte råvarer, er det viktig å satse på alternative fôrressurser.
Det har over mange år pågått omfattende forskning og utvikling av nye fôrråvarer og fôringredienser. Dette fortsetter, og det er helt nødvendig for videreutviklingen og vekst i oppdrettsnæringen. Samtidig er det viktig for bærekraft og matsikkerhet.
Kanskje like viktig som fôr-forskningen har vært den verdensledende avlsforskningen som har foregått i Norge. Gjennom målrettet avlsarbeid har norske forskere og avlsselskaper bearbeidet det som opprinnelig var en krysning av flere villaksstammer, til å bli laksestammer som utnytter fôret på en betydelig bedre måte enn sine viltlevende artsfrender.

Dagens fiskefôr

Norsk fiskefôr består i dag av ca. 70 % vegetabilske råvarer, hvorav 10-25 % er proteinkonsentrat fra soya. Andre vegetabilske råvarer som brukes, er bl.a. hvetegluten, ulike vegetabilske oljer, bønner og erter.
Innholdet av fiskemel varierer mye, men det er på minst 10 %. Fiskemel er en verdifull proteinkilde som produsenter av fôr ønsker å bruke mindre av, både av hensyn til pris, bærekraft og fleksibilitet. Når det gjelder fiskeolje er det også stor variasjon, men oftest minimum ca. 10 %.
Det trengs ca. 1,15 kg fôr for å produsere 1 kg laks. Produksjon av laks er en av de mest effektive produksjonene av animalsk mat. Det brukes omkring 1,6 mill. tonn fôr til den norske produksjonen på 1,3 mill. tonn laks.
Det er viktig at fisk som brukes til fiskemel og fiskeoljeproduksjon stammer fra fiskerier som er forvaltet på en bærekraftig måte, enten det er norsk tobis, kolmule eller peruansk ansjoveta. Man ser ikke for seg at det fremover er mulig å skaffe mer råvarer til fôr fra fangst. De fleste bestandene som fangstes for produksjon av mel og olje i dag, tåler ikke høyere beskatning. De bestandene av fisk som norske fôrselskaper gjør bruk av, er bestander som er underlagt forvaltning med vitenskapelig basert fastsetting av kvoter.
Restråstoff fra fiskeriene våre er blitt en viktig fôrressurs, men også til fremstilling av produkter til humant konsum. Fra de pelagiske fiskeriene og oppdrettsnæringen blir alt restråstoffet brukt. Når det gjelder hvitfisk, er det fortsatt en vei å gå, da ca. 40 % av restråstoffet ikke utnyttes. Regjeringen har nylig lagt fram en egen strategi for økt verdiskaping av restråstoff, samtidig som det også legges til rette for økt forskning på utnyttelse av restråstoff.

Fremtidens fiskefôr

Det skjer en betydelig FoU- og innovasjonsaktivitet på dette området. Nye produkter er på markedet, men foreløpig i et begrenset omfang. Jeg vil gi noen eksempler:
Insekter kan ganske enkelt brukes i fôr ved å males opp til mel. Insektmel kan erstatte fiskemel og planteproteiner. Havforskningsinstituttet har gjort vellykkede forsøk med bruk av insektmel som eneste proteinkilde, og insektmel har allerede blitt tatt i bruk i kommersielt fiskefôr i Norge. Kommersielt oppdrett av insekt er foreløpig en marginal industri i vår del av verden, men en norsk bedrift, Norinsect AS har startet opp kommersielt produksjonsanlegg for melbillelarver.
Det er økende interesse for dyrking av tang og tare. En rekke tillatelser er gitt. Tang og tare som omdannes av fluelarver eller gjærsopp, kan brukes til fôr. Vesentlig forskning pågår.
Mikroalger fra havet fôres på land. Deretter ekstraheres olje fra den. Oljen har høy konsentrasjon av marin Omega-3 sammenliknet med fiskeolje. Slik olje er tatt i bruk i kommersielt fiskefôr. Denne oljen er en meget god erstatning for fiskeolje.
En satsing på en større andel av marine råvarer til fiskefôr basert på høsting av nye marine arter vil være et viktig bidrag for å sikre et bærekraftig havbruk. Utvikling av fangst på «nye» arter vil imidlertid kreve tid, bl.a. for å sikre at kunnskapene om bestandsstørrelsene er gode, slik at volumene man høster, er bærekraftige i forhold til de aktuelle bestandenes størrelse. Jeg vil i den sammenheng også vise til at jeg i mars 2019 åpnet for kommersielt fiske etter raudåte, en ressurs som kan bearbeides videre til bruk i bl.a. fiskefôr og dermed gjøre havbruksnæringen mindre avhengig av import av fôrråvarer. Totalkvoten på 254 000 tonn er langt mindre enn havforskernes råd på 3,3 millioner tonn. Jeg har satt en betydelig lavere kvote enn hva det vitenskapelige grunnlaget tilser at vi kan gjøre, nettopp fordi raudåte er en nøkkelart i økosystemet.
Imidlertid er det klart at vi må arbeide for å redusere både klimautslippene og avhengigheten av importerte råvarer for å sikre fôrtilgangen til oppdrettet i fremtiden. Regjeringen bidrar til alternative råvarer gjennom å legge til rette for blant annet fiske etter mesopelagiske arter og dyrking av tang og tare. Videre var det per 31.12.2018 tildelt 20 forskningstillatelser for laks som spesifikt er knyttet til fôrutvikling.
Jeg mener på denne bakgrunn at den importen av fôrråvarer til fisk vi har i dag ikke bidrar til utarming av økosystemer eller truer matsikkerhet i andre land.