Grunngiving

De siste årenes vekst i forbrukslån gir grunn til bekymring. Vi har som samfunn et sosialt medansvar for å forebygge at sårbare medmennesker pådrar seg en gjeld de ikke klarer å betjene. Om for mange husholdninger får en gjeld de ikke klarer å tilbakebetale, kan det på sikt også utgjøre en utfordring for landets finansielle stabilitet. De ikke-sosialistiske partiene har i regjering derfor gjort en rekke innstramminger for å bremse veksten i forbrukslån. Det er blant annet lagt ned forbud mot aggressiv markedsføring og forskriftsfestet strengere utlånsregler. Et av de ferskeste tiltakene er innføringen av et gjeldsregister, som har vært operasjonelt fra 1.juli. Gjeldsregisteret vil være et viktig verktøy for at bankene skal kunne foreta en korrekt kredittvurdering. Det vil også være et godt hjelpemiddel for forbrukere som ønsker å få oversikt over sin usikrede gjeld og rydde opp i økonomien. For folk som etter 1.juli ville få oversikt over sin utestående gjeld og søkte opp gjeldsregisteret på Google, var det imidlertid noe annet enn registeret som kom opp: tilbud om forbrukslån. Det skyldes at flere banker hadde kjøpt søkeordet "gjeldsregister". Den ivrige markedsføringen av forbrukslån foregår i mange kanaler og flater. Spill-reklamene og reklamene for forbrukslån går om hverandre på flere av TV-kanalene, og forbrukslånstilbud vil kunne dukke opp som reklameannonser i mailboksene til landets mange gmail-brukere. I tillegg erfares det at flere av bankene driver markedsføring som er helt på kanten og i gråsonen av regelverket. Forbrukertilsynet har også ved gjentatte anledninger avdekket at flere av forbrukslånsbankene over tid har brutt markedsføringsreglene. Undertegnede mener derfor det er på tide med en ny gjennomgang av regelverket, for å vurdere mulige innstramminger.