Skriftleg spørsmål fra Jan Bøhler (A) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:195 (2019-2020)
Innlevert: 30.10.2019
Sendt: 30.10.2019
Svart på: 06.11.2019 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Jan Bøhler (Sp)

Spørsmål

Jan Bøhler (A): Hva har Norge gjort for å protestere mot unntakstilstanden, og hvilke initiativer planlegger regjeringen framover?

Grunngiving

Helt siden selvstendigheten fra britene i 1947 har Jammu og Kashmir-regionen, som ligger mellom Pakistan, India og Kina, vært et omstridt område. FNs plan om en folkeavstemning om kashmirerne vil ha selvstendighet eller tilhøre India eller Pakistan har aldri blitt gjennomført. Men India har hatt en grunnlovsparagraf som slår fast at den indiske delen av Kashmir skal ha spesielle rettigheter og stor grad av selvstyre. Fra 5. august fjernet imidlertid regjeringen i India denne grunnlovsparagrafen og innførte unntakstilstand. Det meldes om omfattende brudd på menneskerettighetene og om vold, undertrykking og arrestasjoner av opposisjonelle. Bevegeligheten er svært begrenset, og tilgangen på internett skal være fjernet, så verden får vite lite om hva som skjer i det lukkede området. Både Pakistan og Kina har fordømt unntakstilstanden og bedt India holde seg til tidligere avtaler og FN-vedtak. Spenningen er særlig stor i grenseområdene mot Pakistan hvor det foregår storstilt opprusting på begge sider og har vært farlige militære hendelser. Raftostiftelsen har hatt et fokus på Jammu og Kashmir siden Ahangar og Parve vant Raftoprisen i 2017. Nå har stiftelsen sendt en hasteresolusjon til Europaparlamentet hvor de understreker alvorligheten av bruddene på menneskerettighetene som unntakstilstanden fører til. Norge har tidligere kunnet bidra til å få i gang dialog i området.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Det indiske parlamentet vedtok 5. august å oppheve paragraf 370 i den indiske grunnloven, som omhandlet delstaten Jammu og Kashmirs særstilling i unionen. Jammu og Kashmir mistet dermed status som delvis autonom delstat, og området ble midlertidig omgjort til to territorier administrert av sentralmyndighetene. Vedtaket trådte i kraft 31. oktober.
Samtidig som parlamentet vedtok lovendringen innførte indiske myndigheter sikkerhetstiltak i deler av den tidligere delstaten. Det ble innført portforbud, og mobilnett og internett ble stengt. Et stort antall mennesker, inkludert flere opposisjonspolitikere, ble satt i husarrest. Myndighetene begrunnet sikkerhetstiltakene med et ønske om å hindre opptøyer og voldelige sammenstøt.
Den indiske regjeringen forklarer lovendringen med at delstatens særstilling har vært en kilde til nasjonal splittelse og et hinder for vekst og utvikling. Det framholdes at det aldri var meningen at delstatens særstilling skulle være permanent. Det har videre blitt gjort klart at fjerningen av paragraf 370 er et internt anliggende, innenfor grunnlovens rammer. I tråd med grunnlovens bestemmelser vil indisk høyesterett vurdere om vedtaket er lovmessig fattet. Fra norsk side vil vi følge nøye med på denne prosessen.
Norge har langvarige og gode forbindelser til India. I dialog med indiske myndigheter uttrykker vi bekymring for menneskerettighetssituasjonen, og klare forventninger om at India overholder sine menneskerettighetsforpliktelser i Kashmir. Dette inkluderer å opptre i tråd med folkeretten i sin håndtering av konflikten med Pakistan, en viktig underliggende årsak til spenningene i området.
Norge har ved gjentatte anledninger oppfordret India og Pakistan til å gå i dialog for å finne en fredelig løsning på den langvarige konflikten. En forutsetning for norsk engasjement i den bilaterale konflikten er at begge parter ønsker det. Dette er ikke tilfellet i denne situasjonen, og handlingsrommet er derfor begrenset for eksterne aktører.