Skriftleg spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:256 (2019-2020)
Innlevert: 07.11.2019
Sendt: 08.11.2019
Svart på: 11.11.2019 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Bankplassen asylmottak på Melbu har vært i bruk i ca 30 år. UDI har bestemt at det skal nedlegges. Det bor barn på mottaket som er født i Norge, gått i barnehage og skole her og Melbu det eneste stedet de kjenner. I følge UDI skal det lyses ut konkurranse om drift av basismottak i november og Bankplassen mottak kan søke. Alle beboerne kan måtte flytte for eventuelt å flytte tilbake hvis mottaket vinner anbudet.
Mener statsråden dette er god pengebruk og forsvarlig behandling av sårbare voksne og barn?

Grunngiving

Bankplassen asylmottak på Melbu har vært i bruk siden Bosnia krigen for ca. 30 år siden. Og helt siden da har Bankplassen vært blant landets største og vel-drevne asylmottakere i landet. Ifølge UDI bor det idag 134 mennesker hos Bankplassen som må flytte før slutten av desember gå grunn av anbudskonkurransen (med bare 3 måneders før-varsel). Dette inkluderer ca. 30 skolebarn (tilsvarende en skoleklasse på Melbu Skole) og 15 barnehagebarn (tilsvarende ei hel avdeling), i tillegg til 40 studenter på voksenopplæring. Det bor barn på bankplassen som er født her, gått i barnehage her og nå går 3. klasse, det bor også ungdommer som har bodd her i 13 år. For mange er Melbu enten det eneste stedet de kjenner, eller i alle fall det tryggeste. Bankplassen er forhåndsgodkjent og kan delta i konkurransen om ny kontrakt med UDI fra 1. januar.

Jøran Kallmyr (FrP)

Svar

Jøran Kallmyr: Justis- og beredskapsdepartementet har delegert ansvaret for etablering, drift og nedleggelse av asylmottak til Utlendingsdirektoratet (UDI). Mottakene skal være et midlertidig og frivillig botilbud i asylsøkerfasen frem til bosetting eller retur. Beboere som får oppholdstillatelse skal bosettes så raskt som mulig, mens det for beboere med utreiseplikt skal stimuleres til retur. Det er derfor et mål om at familier skal ha korte opphold på mottak.

UDI har de siste årene hatt overkapasitet i mottakssystemet. I denne situasjonen må UDI løpende tilpasse mottakskapasiteten til behovet. Antallet beboere på mottak har falt fra over 30.000 i 2015 til under 3.000 i 2019. UDI er dermed nødt til å redusere mottakskapasiteten og det betyr nødvendigvis at en del av beboerne må flytte fra ett mottak til et annet.

Jeg har stor forståelse for at dette kan oppleves krevende både for beboere, ansatte, og støtteapparatet rundt beboerne. Samtidig må alle som bor på et mottak regne med å flytte, siden de enten skal bosettes i en kommune eller skal returnere tilbake til hjemlandet. UDI tar så langt som mulig hensyn til beboernes ønsker og behov ved flytting til nye mottak, ikke minst når det gjelder barn. Barn er en prioritert gruppe for UDI ved etablering og nedleggelser av asylmottak. Mottakene skal legge til rette for at barn som overføres til et nytt mottak får ha normal kontakt med barn og ungdom i lokalmiljøet, samt at barna har mulighet til å delta i aktiviteter utenfor mottaket.

I UDIs rundskriv er det definert nærmere kriterier for flytting mellom mottak. Barn som ønsker å flytte til bestemte mottak grunnet nærhet til familie og nettverk, kan søke om flytting til disse mottakene. Der barn er berørt forsøker mottakene også å varsle om flyttingen så tidlig som mulig, ikke minst for at overgangen til nye skole skal kunne forberedes. UDI tilstreber videre å flytte barn til mottak så nær som mulig det mottaket som skal legges ned.

Det kommer færre asylsøkere enn noen gang, men det er likevel viktig for UDI at de som skal drive mottakene raskt kan bidra til en oppbygging av kapasitet dersom denne trenden skulle snu. UDI jobber derfor med implementering av en ny mottaksstrategi, med lengre driftstid på en del av kontraktene. På lengre sikt forventer UDI at dette vil gi styrket stabilitet i asylmottaksdriften med færre flyttinger, i tillegg til økt kompetanse i mottakene og i vertskommunene.

Som en del av denne strategien har UDI tidligere i år inngått rammeavtaler med flere driftsoperatører, og UDI har planer om å gjøre avrop på noen av rammeavtalene i en «minikonkurranse». Hovedårsaken til at UDI ikke har utlyst minikonkurransen tidligere, er at det ikke er behov for nye mottaksplasser før i mars 2020, når andre driftsavtaler utløper. Det er naturlig nok ikke avklart hvilke mottak som eventuelt vinner denne konkurransen, og UDI har ikke økonomiske rammer til å beholde alle mottak de har inngått rammeavtale med, og som utløper allerede innen nyttår. Videre er det ikke gitt at de samme beboerne som bor på mottaket i dag skal flytte tilbake ved en eventuell gjenopprettelse av driften.

Jeg viser for øvrig til mitt svar på spørsmål nr. 96 fra stortingsrepresentant Terje Aasland vedrørende Nome statlige mottak.