Dokument nr. 15:283 (2019-2020) Innlevert: 11.11.2019 Sendt: 11.11.2019 Svart på: 18.11.2019 av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen
Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Regjeringen har uttalt at offentlige anskaffelser er et viktig virkemiddel for å få ned klimagassutslipp og oppnå andre miljømål. Likevel blir norske bedrifter med klimavennlig produksjon utkonkurrert på pris av utenlandske aktører, for eksempel Ulefos Jernværk, som produserer kumlokk på vannkraft. Hva gjør regjeringen for å sikre at klimahensyn vektlegges ved offentlige innkjøp, og vil næringsministeren vurdere tiltak for å sikre konkurranseevnen til lokale, klimavennlige jernvarer i markedet for offentlige innkjøp?
Torbjørn Røe Isaksen: Offentlige anskaffelser er et viktig virkemiddel i det grønne skiftet. Næringslivet blir utfordret og leverer miljøvennlige løsninger, når det offentlige etterspør dette. Krav til el-ferger og fossilfrie bygg- og anleggsmaskiner er gode eksempler på hvordan offentlige anskaffelser bidrar til grønn utvikling.I det nye anskaffelsesregelverket ble det innført nye og forpliktende miljøbestemmelser, både i anskaffelsesloven og forskriftene. Av anskaffelsesloven fremgår det at statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremmer klimavennlige løsninger der dette er relevant. Dette skal blant annet skje ved å ta hensyn til livssykluskostnader.Bestemmelsen stiller krav til oppdragsgivers samlede anskaffelsespraksis. Dette innebærer at oppdragsgiverne må få oversikt over anskaffelsesporteføljen sin og vurdere på hvilke områder og i hvilke anskaffelser klima- og miljøhensyn best kan ivaretas.Men regelverk i seg selv sikrer ikke gode, miljøvennlige anskaffelser. Direktoratet for forvalting og IKT (Difi) gjennomfører med jevne mellomrom en modenhetsundersøkelse blant landets oppdragsgivere, om offentlige anskaffelser. Undersøkelsen fra 2018 viser at viljen til å ta miljøhensyn er større enn den opplevde kompetansen i de offentlige virksomhetene. Mangelfull kompetanse hos oppdragsgiverne trekkes frem som hovedårsaken til at det ikke tas klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser, eller at miljøkravene som stilles, er svake.Derfor handler stortingsmeldingen som regjeringen la frem i vår, Meld. St. 22 (2018-2019) Smartere innkjøp - effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser, hovedsakelig om hvordan offentlige oppdragsgivere kan settes i best mulig stand til å gjennomføre effektive, gode og gjerne innovative og miljøvennlige anskaffelser. Da trenger vi kompetente innkjøpere og ledere, profesjonalisering i organisasjonene, og mer robuste og større innkjøpsmiljøer.Regjeringen skal også utarbeide en handlingsplan for å øke andelen klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon. Arbeidet med handlingsplanen er godt i gang, og Difi og Miljødirektoratet vil være viktige bidragsytere i arbeidet.For å øke konkurransekraften og stimulere til mer klima- og miljøvennlig produksjon i næringslivet, er det flere ordninger i det næringsrettede virkemiddelapparatet som er innrettet mot dette. Gjennom Miljøteknologiordningen kan Innovasjon Norge gi tilskudd til utvikling, bygging og testing av ny miljøvennlig teknologi, for å redusere risikoen i pilot- og demonstrasjonsfasen. Ordningen Innovasjonspartnerskap legger til rette for et nært samarbeid om produkt- og tjenesteutvikling mellom kunde og leverandør, med formål å løse spesifikke behov kos kunden. Her kan det legges føringer fra offentlige kunder om miljø- og klimavennlig produksjon. Enova har også støtteordninger rettet mot teknologiutvikling som kan bidra til reduserte klimagassutslipp.For øvrig har de generelle ordningene, både under Innovasjon Norge og Norges forskningsråd, en høy andel tilsagn til prosjekter med positive miljø- og klimaeffekter. For alle Innovasjon Norges ordninger, inkludert lavrisikolåneordningen, har 49 % av totalt innvilget tilsagnsbeløp gått til prosjekter med positiv miljøeffekt.