Skriftleg spørsmål fra Kent Gudmundsen (H) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:289 (2019-2020)
Innlevert: 12.11.2019
Sendt: 13.11.2019
Svart på: 14.11.2019 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Kent Gudmundsen (H)

Spørsmål

Kent Gudmundsen (H): Kunnskapsdepartementet skal legge frem et lovforslag for Stortinget om ny regulering av private barnehager. Et av forslagene departementet hadde på høring er at alle private barnehager med noen unntak skal organiseres som selvstendig rettssubjekt. Flere løfter frem økt rapportering i BASIL som et alternativ til etablering av selvstendige rettssubjekt.
Er det et alternativ departementet vurderer?

Grunngiving

Kunnskapsdepartementet har hatt på høring en rekke forslag til ny regulering av private barnehager. Ett av forslagene i høringen er at alle private barnehager med noen unntak skal være selvstendige rettssubjekter. Hovedbegrunnelsen for selvstendige rettssubjekter er behovet for mer åpenhet og innsyn i den økonomiske situasjonen til de private barnehagene, og sikre at tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode. I høringsuttalelsene mener flere at selvstendige rettssubjekter vil føre til økte administrative utgifter for barnehagene. Flere aktører har løftet frem et alternativ om økt rapportering i BASIL i høringsuttalelser og media.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: I april 2019 sendte Kunnskapsdepartementet på høring forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter. Bakgrunnen for forslagene i høringen er at regjeringen ønsker et oppdatert regelverk for den private barnehagesektoren, tilpasset utviklingen som har funnet sted de seneste årene. Høringen inneholder en rekke forslag med formål om å legge til rette for et mangfold av barnehager med høy kvalitet. De skal gi gode driftsvilkår for ulike typer barnehager og barnehageeiere, og sikre at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode.
Som spørsmålsstilleren peker på, var et av forslagene i høringen å innføre krav om at hver private barnehage må organiseres som eget rettssubjekt. En sentral del av bakgrunnen for forslaget er å legge til rette for mer åpenhet og innsyn i den økonomiske situasjonen til de private barnehagene. Selv om et flertall av høringsinstansene støttet forslaget, var det også flere høringsinstanser som var kritiske. Innvendingene mot forslaget er at kravet griper inn i de private barnehagenes organisasjonsfrihet, og påfører de private barnehagene unødvendige kostnader og administrative byrder. Flere av høringsinstansene mener dagens rapportering gjennom BASIL kan utvides, slik at hensynene bak departementets forslag ivaretas.
Som det pekes på i høringen, vil et krav om at hver barnehage må organiseres som et selvstendig rettssubjekt ha en rekke positive effekter. Bakgrunnen for forslaget om en slik regulering er behovet for mer åpenhet og transparens om den enkelte barnehages økonomiske forhold, mer etterprøvbar regnskapsinformasjonen, å gi grunnlag for et effektivt tilsyn, en tydeligere regulering av ansvarsplassering og styrende organer i de enkelte barnehager mv. På den måten vil man i større grad enn i dag kunne sikre at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna i barnehagen til gode.
Kravet vil samtidig ha enkelte administrative kostnader for de private barnehagene. Jeg er opptatt av å ikke innføre reguleringer som griper unødig inn i de private aktørenes organisasjonsfrihet, og som påfører økte administrasjonskostnader, dersom de ønskede målsetningene kan oppnås med mindre inngripende virkemidler. På bakgrunn av høringsinnspillene ønsker vi derfor å få belyst alternativer til departementets forslag om å innføre krav om at alle private barnehager må organiseres som et eget rettssubjekt.
Kunnskapsdepartementet vil som en følge av høringsinnspillene vurdere om det finnes alternative løsninger til å innføre krav om at hver barnehage må organiseres som et eget rettssubjekt og som i tilstrekkelig grad kan ivareta hensynene bak forslaget. Departementet vil sette ut et oppdrag som skal undersøke i hvilken grad utvidet BASIL-rapportering kan ivareta de samme hensynene, og evt. foreslå alternativer som kan utgjøre egnede alternativer til departementets forslag. Etter at en slik utredning foreligger vil departementet vurdere spørsmålet på nytt, og komme tilbake til Stortinget.
Departementet har innhentet ytterligere kunnskapsgrunnlag for å følge opp flere av de andre forslagene i høringen. BDO har levert en ny rapporter om driftstilskudd, og departementet offentliggjør om kort tid en ny rapport om pensjon. Siden det har vært nødvendig å ta seg tid til å innhente et bredere kunnskapsgrunnlag om pensjon, har arbeidet med å følge opp høringen også tatt noe mer tid. Lovproposisjonen vil derfor bli lagt frem for Stortinget tidlig i 2020, og ikke før nyttår som tidligere varslet.