Roger Magne Osen (A): Vår samfunnsoppbygging med verdiskaping og bosetning langs vårt vidstrakte land er krevende for full bredbåndsutbygging. Kostnader med utbygging til de som ennå ikke har tilgang er vesentlige høyere enn hva som tjenes igjen med dagens støtteregime.
Ser ministeren at det er behov for ytterligere tiltak utover dagens ordning for å sikre utbygging til områder med svært liten kommersiell interesse, og hvilke tiltak ser i tilfelle ministeren det nødvendig å sette inn for å sikre at alle får tilbud over hele landet?
Grunngiving
Bredbåndstilgang er blitt en så viktig del av det norske samfunnet at en vanskelig kan se for seg at hverken næringsliv, offentlige eller innbyggere skal kunne fungere uten. Bredbåndsutbyggingen i Norge kan nok sies å være vellykket så langt der utbyggingstakt og kostnad hittil tåler en sammenligning med andre land. Men det gjenstår svært mye og det ser nå ut til at utbyggingstakten til områder uten tilbud stagnerer. Utbyggingen til nå har skjedd i to kategorier og faser. I den første kategorien ble stort sett områder med kommersiell interesse bygd ut av aktører uten vesentlig stimuli. I den andre kategorien ble områder som ikke var kommersielt lønnsomme uten stimuleringsmidler bygd ut. Dette gjerne i et samarbeid mellom utbygger, NKOM, kommuner og næringsliv. I denne fasen har det også blitt bygd ut en del anlegg som strengt talt ikke var selvstendig økonomisk lønnsomme selv med støtte. Sistnevnte utbygginger da stort sett med lokalt forankrede bredbåndsaktører. Nå er ønsket utbygging kommet over i en ny tredje fase og kategori. I det store bildet gjenstår nå utbygging til områder som ikke vil være kommersielt lønnsomme med det støtteregime som finnes i dag. Men i stedet for at vi nå er inne i fase tre, brukes det store ressurser fra bredbåndleverandørene til å overbygge allerede utbygde områder i konkurranse med andre.