Dokument nr. 15:355 (2019-2020) Innlevert: 21.11.2019 Sendt: 21.11.2019 Svart på: 27.11.2019 av finansminister Siv Jensen
Henrik Asheim (H): Staten bruker konsulenttjenester blant annet i digitaliseringsprosjekter, utvikling av IKT-løsninger og kvalitetssikring av vei- og jernbaneprosjekter.Hva hadde konsekvensene vært dersom Senterpartiet og Arbeiderpartiet hadde fått gjennomslag for å kutte konsulentbruken med henholdsvis 722 og 1 766 millioner kroner?
Siv Jensen: Konsekvensene av kutt i konsulentbruk vil avhenge av hvilke kapitler og poster i statsbudsjettet som kuttes. Dersom kutt i den størrelsesorden som nevnt i spørsmålet tas på poster med bevilgning til digitaliseringsprosjekter, utvikling av IKT-løsninger og kvalitetssikring av vei- og jernbaneprosjekter, kan det gi utsettelse av viktige IKT-prosjekter som vil kunne forsinke omstillings- og effektiviseringstiltak som er viktige for å gi gode velferdstjenester til brukerne, og det kan gi budsjettoverskridelser på store investeringer. Konsulenttjenester benyttes blant annet for å ha midlertidig tilgang til oppdatert spisskompetanse. Bruk av konsulenttjenester kan også bidra positivt til innovasjon og effektiv ressursbruk i staten.For staten vil det kunne være svært dyrt å ha fast ansatte med spisskompetanse for eksempel innenfor IKT og prosjektplanlegging og -gjennomføring, som det er behov for kun i en avgrenset periode, eller for å løse en avgrenset spesialisert oppgave. Muligheten for eksterne tjenestekjøp gir fleksibilitet og handlingsrom til nødvendig ressursprioritering.Det finnes ikke en sentral post i statsbudsjettet for konsulentutgifter eller en sentral godkjennings- eller rapporteringsordning for konsulentbruk. Hver enkelt statlig virksomhet kan selv kjøpe konsulenttjenester innenfor rammen av sitt driftsbudsjett og lov og forskrifter om offentlige anskaffelser. Et eventuelt kutt i konsulentbruken må derfor spesifiseres på konkrete budsjettkapitler og -poster.