Dokument nr. 15:373 (2019-2020) Innlevert: 22.11.2019 Sendt: 22.11.2019 Svart på: 03.12.2019 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen
Marit Knutsdatter Strand (Sp): Suppleringsvern er under arbeid, og store områder fordelt i hele landet kan bli berørt. Landområder mellom Langsua og Jotunheimen nasjonalparker er blant disse. Statsråden har uttrykt at ulike samfunnshensyn blir vurdert opp mot vernet. Enkelte områder som er til vurdering nå har også blitt vurdert før og konkludert som mer egna for dagens bruk enn vern. Hvordan blir det endelige forslaget vurdert opp mot tidligere verneprosesser som er kjørt, og når kommer konklusjonen?
Ola Elvestuen: Det er behov for å ta vare på natur i Norge. Dette er viktig både for å ta vare på naturmangfoldet som er livsgrunnlaget vårt og i et klimaperspektiv. Stortinget har derfor gjennom behandlingen av naturmangfoldmeldingen, (Meld. St.14 (2015-2016) Natur for livet - Norsk handlingsplan for naturmangfold), i 2016 sluttet seg til at det skal gjennomføres et begrenset supplerende vern. Selv om det i dag er vernet ca. 17 % av Fastlands-Norge, dvs. utenom Svalbard, så er ikke verneområdene representative for alle naturtyper. De ivaretar heller ikke truet natur i tilstrekkelig grad. Det er særlig lavereliggende områder i Sør-Norge, spesielt under 300 m.o.h. som er dårlig dekket, mens fjellnatur er godt representert.Miljødirektoratet har i en faglig vurdering til Klima- og miljødepartementet uttalt at et samlet areal på 584 km2 fordelt på 275 områder vil dekke manglene i dagens vern når det gjelder representativitet og ivaretakelse av truet natur. Så vidt jeg har registrert inngår ikke landområdene mellom nasjonalparkene Langsua og Jotunheimen, som representanten Knutsdatter Strand viser til, i kandidatområdene Miljødirektoratet peker på som aktuelle.Dette såkalte supplerende vernet vil omfatte relativt små, begrensede områder. Jeg vurderer nå hvilket samlet arealomfang dette vernet bør ha. Vurderingene gjør jeg blant annet på bakgrunn av dialog- og innspillsmøter jeg har hatt med kommunesektoren og relevante organisasjoner hvor jeg fikk flere nyttige innspill og synspunkter. Det er foreløpig ikke besluttet i hvilke områder det er aktuelt å starte konkrete verneplanprosesser. Jeg ønsker også å vurdere om det er behov for å supplere nasjonalparkplanen slik Regjeringen har lagt til grunn i Granavolden-plattformen. Vi har flotte nasjonalparker i høyfjellsområdene, mens lavlandsområdene er relativt dårlig dekket opp. Miljødirektoratet har derfor laget en oversikt over områder i hele landet som rent naturfaglig tilfredsstiller naturmangfoldlovens krav til opprettelse av nasjonalparker. Denne oversikten omfatter bl.a. arealer mellom Langsua og Jotunheimen. Det er imidlertid ikke vurdert om noen av disse områdene er aktuelle i en framtidig nasjonalparkplan. Jeg vil derfor be Miljødirektoratet om å utrede dette nærmere, bl.a. om det er områder med naturtyper som ikke er representert i de eksisterende nasjonalparkene. Etter at jeg har mottatt Miljødirektoratets naturfaglige vurdering av hvor det er behov for nye nasjonalparker, vil jeg vurdere direktoratets anbefaling.I alle verneplanprosesser som gjennomføres i medhold av naturmangfoldloven, ligger også utredningsinstruksen og forvaltningsloven til grunn. Det innebærer at alle aktuelle samfunnsinteresser veies opp mot verneinteressene i det enkelte området. Dette vil gjelde når verneplanprosesser for de små områdene i suppleringsvernet starter opp, og det vil gjelde når det skal gjennomføres verneplanprosesser med sikte på opprettelse av nye- eller utvidelse av eksisterende nasjonalparker. Dersom dette berører områder hvor det tidligere er gjennomført verneplanprosesser, vil dette selvfølgelig utgjøre en viktig del av kunnskapsgrunnlaget.