Skriftleg spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til eldre- og folkehelseministeren

Dokument nr. 15:437 (2019-2020)
Innlevert: 01.12.2019
Sendt: 02.12.2019
Svart på: 16.12.2019 av eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Kan eldre- og folkehelseministeren redegjøre for hva regjeringen har gjort for å kartlegge, forebygge og hindre vold og trusler i sykehjem?

Grunngiving

Norges institusjon for menneskerettigheter har fremmet flere rapporter som omhandler vold og overgrep mot eldre, og har stilt spørsmålet om staten gjør nok for å oppfylle sine forpliktelser i henhold til internasjonale konvensjoner. Siste temarapport kom i 2019, og rapporten har pekt på at det mangler kartleggingsverktøy og rapporteringsrutiner, og at det er behov for økt kompetanse i tjenesteapparatet med hensyn til å oppdage og avverge vold og overgrep.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Gjennom en rekke stortingsmeldinger og satsinger har vi lagt grunnlaget for å bygge opp og forbedre kvaliteten i omsorgstjenestene, som kvalitetsreformen Leve hele livet, Omsorgsplan 2020, Demensplan 2020 og Kompetanseløft 2020.
Utgangspunktet for kvalitetsreformen Leve hele livet er en erkjennelse av at tjenestetilbudet ikke alltid er godt nok, og at det ofte er de grunnleggende tingene som svikter i tilbudet til eldre. Vi vet at mange med demens fortsatt er friske og eller raske i kroppen, og at det å være i aktivitet vil kunne virke positivt og forebygge uro og aggressivitet. I Leve hele livet har vi vist en rekke lokale eksempler til inspirasjon til andre kommuner, som viser hvordan man kan legge til rette for mer aktivitet.
For å forebygge og avverge vold på sykehjem er det helt avgjørende med godt lederskap. Ledelsen i kommunen og på det enkelte sykehjem har ansvar for å sørge for at beboerne på sykehjem ikke utsettes for vold. De må ha rutiner og systemer for å fange opp og hindre dette. Helselovgivningen ble endret fra 1. januar 2018 for å tydeliggjøre at tjenestene har ansvar på systemnivå for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten gjør det klart at ansvaret for at styringssystemet er forsvarlig og fungerer på alle nivå ligger på toppledelsen. Det er toppledelsen som har ansvaret for at virksomheten kontinuerlig planlegger, gjennomfører, evaluerer og korrigerer sin virksomhet. Som et ledd i planleggingen av virksomhetens aktiviteter skal man blant annet ha oversikt over avvik, herunder uønskede hendelser. God ledelse er helt avgjørende både for å gi gode tjenester og for å forbedre tjenester som ikke er gode nok.
Det er igangsatt et pilotprosjekt for håndtering av vold og overgrep mot sårbare voksne. TryggEst-systemet prøves ut i tolv kommuner og bydeler i perioden 2018–2020, og skal bidra til å avdekke og forhindre overgrep mot voksne mennesker som i liten grad er i stand til å beskytte seg selv. Eldre er en viktig målgruppe i prosjektet.
Forskning på overgrep i sykehjem er svært begrenset. Forskningsrådet har derfor tildelt 15 mill. kroner i perioden 2017 - 2020 til en multimetodestudie om vold og overgrep av eldre pasienter i norske sykehjem. Målet med prosjektet er å redusere vold og overgrep i sykehjem. Prosjektet tar sikte på å utvikle ny kunnskap om omfanget og typen av overgrep, og å identifisere mekanismer på individ-, organisasjons- og strukturnivå som fører til vold og overgrep i sykehjem.
Kompetanseløft 2020 kan bidra til å styrke kompetansen i tjenestene knyttet til vold og overgrep blant personell både med og uten helse- og sosialutdanning. Videre har vi økt bevilgningen til nasjonale lederutdanningen for primærhelsetjenesten, for å styrke ledelseskompetansen i tjenestene. Det bevilges også egne midler til etisk kompetanseheving i kommunene, hvor formålet er å bistå kommunene lokalt og regionalt slik at ansatte og ledere får økt kompetanse på å identifisere, reflektere over og håndtere etiske utfordringer i sin praksis.
Gjennom regjeringens innsats mot vold og overgrep er det satt igangsatt flere tiltak for å styrke kunnskapen og kompetansen om vold og overgrep, både i befolkningen og i tjenestene. Blant annet har Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) utarbeidet en elektronisk veileder for helse- og omsorgstjenestenes arbeid med vold og overgrep. Veilederen inneholder en egen del om vold og overgrep mot voksne og eldre. I tillegg har NKVTS utarbeidet en egen nettressurs for kommunene til bruk i arbeidet med lokale handlingsplaner.
Riksrevisjonen har påpekt at det mangler nødvendig kunnskap om kvalitet i eldreomsorgen blant annet på grunn av få gode kvalitetsindikatorer. Helsedirektoratet har i dag nasjonale kvalitetsindikatorer på mange områder som omfatter sykehjem. Jeg i dialog med Helsedirektoratet for å bryte ned kvalitetsindikatorene på sykehjemsnivå for å gi kommunene bedre rammer for sitt kvalitetsforbedringsarbeid. Jeg ønsker også å utarbeide flere nasjonale kvalitetsindikatorer. Det vil gi det enkelte sykehjem bedre oversikt over hva de bør jobbe med å forbedre. Det kan bidra til større åpenhet og mer kunnskap om situasjonen i eldreomsorgen.
Det er viktig at vold og trusler meldes og registreres som avvik. Dette vil gi kommunene og den enkelte institusjonen en dokumentasjon på omfanget. Jeg er mer bekymret for sykehjem som ikke melder noen avvik på dette området, enn sykehjem som har for gode rutiner for dette. Jeg håper derfor at den offentlige debatten om disse temaene vil tydeliggjøre behovet for at hendelsene meldes og at dette blir en naturlig del av kvalitetsforbedringsarbeidet i sykehjem.
Helsedirektoratet vil i tildelingsbrevet for 2020 få i oppdrag å kartlegge voldsepisoder i sykehjem. Fylkesmannen skal i tillegg i 2020 gi en vurdering av omfanget av vold i sykehjem i sitt fylke og hvordan avviksmeldinger om vold og overgrep mot beboere følges opp og jobbes med. Videre skal fylkesmannen gi eksempler på kommuner som jobber godt med problemstillingen i eget embete og hvordan disse kommunene jobber. Disse kan være til inspirasjon for andre kommuner.
Jeg er opptatt av at sykehjem og omsorgsboliger som bygges med investeringstilskudd må sikres optimal trygghet og sikkerhet. Det er i dag et krav om at bygningene skal være tilrettelagt for tilkobling av teknologi. Det kan blant annet være tilgangskontroll som gjør at beboere ikke åpner feil dører og går inn på andre beboeres rom. Jeg vil be Husbanken vurdere om det bør settes krav til denne type løsninger. Her må vi naturligvis også utrede de personvernsmessige implikasjonene i samarbeid med Datatilsynet.
Avslutningsvis vil jeg understreke at utfordringene knyttet til vold og overgrep mot eldre i sykehjem er et viktig område for regjeringen. Vi kan ikke leve med at våre mest sårbare eldre utsettes for vold og overgrep. Det er et krevende landskap og vi møter derfor disse utfordringene med innsats på en rekke områder.