Skriftleg spørsmål fra Arne Nævra (SV) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:489 (2019-2020)
Innlevert: 06.12.2019
Sendt: 06.12.2019
Svart på: 13.12.2019 av kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland

Arne Nævra (SV)

Spørsmål

Arne Nævra (SV): I rapporten som Menon Economics og Sweco lagde på oppdrag fra Miljødirektoratet i mars i år, ble kvaliteten på konsekvensutredninger av klima- og miljøtemaer i kommuneplanens arealdel vurdert. Her sies det bl.a. at seks av ti kommuner ikke trekker fram de største negative virkningene i oppsummeringene av samlede arealbruksendringer, og det er lite informasjon om klima- og miljøtemaene og strengere håndheving av forskriften må vurderes.
Vil statsråden vurdere strengere håndheving av forskriften?

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Jeg vurderer rapporten, som Miljødirektoratet har fått utarbeidet om kvaliteten på konsekvensutredning av klima- og miljøtema i kommuneplanens arealdel, som viktig. Gode konsekvensutredninger er av stor betydning som beslutningsgrunnlag for planer og tiltak. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har satt i gang flere tiltak som følger opp tilrådingene i rapporten.
I rapporten pekes det på at det viktigste tiltaket for å forbedre kvaliteten på konsekvensutredningene, er utarbeidelse av oppdatert og forbedret veiledning knyttet til regelverket om konsekvensutredning. Det er behov for å få fram realistiske eksempler på god praksis. Kommunal- og moderniseringsdepartementet er i gang med flere tiltak for å forbedre kvaliteten på konsekvensutredninger for alle utredningstema. Det ble i november utlyst et oppdrag på å innhente eksempler på gode konsekvensutredninger, og vurdere styrker og svakheter ved eksemplene. I tillegg til klima- og miljøtemaene, skal eksemplene vise hvordan samfunnstemaer behandles i konsekvensutredninger til kommuneplanens arealdel. Oppdraget vil gi viktig kunnskap for departementets veiledning og håndheving av forskriften om konsekvensutredninger. Som et supplement til økt og forbedret veiledning, bør det også vurderes om håndhevingen av forskriften om konsekvensutredninger bør strammes inn. Konsekvensutredninger er et viktig tema i departementets veiledning og nettverk for fylkeskommuner, fylkesmenn og statsetater, som har ansvar for veiledningen til kommunene.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har under ferdigstilling en generell veileder til regelverket om konsekvensutredninger for planlegging etter plan- og bygningsloven. I denne veilederen klargjøres hvilke absolutte krav som må stilles til konsekvensutredninger for kommuneplanens arealdel. Det vil også bli klargjort hvilke føringer som ligger i EU-retten på området.
Klima- og miljødepartementet er ansvarlig for gjennomføringen av de to EU-direktivene om miljøkonsekvensvurderinger i norsk rett. Klima- og miljødepartementet har videre ansvar for det norske regelverket om konsekvensutredninger for tiltak og planer etter andre lover enn plan- og bygningsloven. Miljødirektoratet har blant annet fått i oppdrag å utvikle generell metodikk for konsekvensutredninger innenfor klima og miljø, og de arbeider kontinuerlig med å utvikle en helhetlig veiledning for klima- og miljøtemaet. Avslutningsvis vil jeg peke på at det av Menon-rapporten framgår at kommunenes evne til å følge opp kravene i regelverket om konsekvensutredninger, i stor grad henger sammen med kommunestørrelse og tilgang på kapasitet og kompetanse i kommunene. Det gjelder også kvaliteten på konsekvensutredningene av klima- og miljøtema. Det er derfor et mål at kommunereformen vil bidra til å styrke kvaliteten på konsekvensutredninger til planer framover.