Skriftleg spørsmål fra Kent Gudmundsen (H) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:568 (2019-2020)
Innlevert: 16.12.2019
Sendt: 16.12.2019
Svart på: 20.12.2019 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Kent Gudmundsen (H)

Spørsmål

Kent Gudmundsen (H): Hva hadde konsekvensene for Kunnskapsdepartementet og underliggende etater vært dersom Senterpartiet og Arbeiderpartiet hadde fått gjennomslag for å kutte konsulentbruken med henholdsvis 21,7 og 53 millioner kroner?

Grunngiving

Dette spørsmålet er en oppfølging av skriftlig spørsmål Dokument 15:467 (2019-2020) der det i svaret fremkommer den regnskapsførte bruken av konsulentbruken i staten utgjør for hvert departement. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har i sine alternative budsjetter foreslått å kutte konsulentbruken i staten med henholdsvis 1 766 og 862 mill. kroner. Per 3. kvartal 2019 utgjør Kunnskapsdepartements andel av de totale regnskapsførte utgiftene i staten til konsulentbruk 3 prosent. Dersom et slikt kutt ble gjennomført ville det innebære et kutt for Kunnskapsdepartement på henholdsvis 21,7 mill. kroner og 53,0 mill. kroner.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Konsekvensene for Kunnskapsdepartementet og underliggende etater av kutt i bruk av konsulenter, vil avhenge av hvilke kapitler og poster i statsbudsjettet som kuttes. Dersom kutt i den størrelsesorden som nevnt i spørsmålet tas på Kunnskapsdepartementets poster med bevilgning til digitaliseringsprosjekter eller utredninger, kan det medføre utsettelse av viktige digitaliseringstiltak og svekket kunnskapsgrunnlag for beslutninger som kan få konsekvenser for barn i barnehage eller elever og studenter i utdanning. To konkrete eksempler kan hentes fra Lånekassen, som ville ha brukt mye lengre tid på å gjennomføre gradspremiering og studiestøtte i 11 måneder dersom det ikke var aktuelt å bruke konsulenter. Lånekassens forsøk med bruk av kunstig intelligens ville heller ikke ha vært mulig uten å trekke inn ekstern spesialistkompetanse.
For Kunnskapsdepartementet og de underliggende etatene vil det antagelig være kostbart å ha fast ansatte med spisskompetanse som det er behov for kun i en avgrenset periode, eller for å løse en avgrenset spesialisert oppgave. Ved å benytte eksterne tjenestekjøp reduseres behovet for å ansette byråkrater, samtidig som det gir fleksibilitet og handlingsrom til nødvendig ressursprioritering. Det skal også nevnes at når nøkkelpersoner i virksomheten skal ha lengre permisjoner, er konsulenter ofte den eneste realistiske erstatningen.
Hver enkelt etat under Kunnskapsdepartementet kan selv kjøpe konsulenttjenester innenfor rammen av sitt driftsbudsjett og etter lov og forskrifter om offentlige anskaffelser. Et eventuelt kutt i konsulentbruken må derfor spesifiseres på konkrete budsjettkapitler og -poster, dersom Kunnskapsdepartementet skal kunne vurdere konsekvensene mer inngående.