Skriftleg spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til justis- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:617 (2019-2020)
Innlevert: 18.12.2019
Sendt: 23.12.2019
Svart på: 09.01.2020 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr

Jenny Klinge (Sp)

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): Mener justisministeren det er hensiktsmessig dersom forskere og studenter må gå gjennom et dobbelt byråkrati på 6-9 måneder før de får svar på om den kan intervjue noen i politiet til sin oppgave, og hvilke konsekvenser kan et slikt regime få for forskningen på politiet og ikke minst politireformen?

Grunngiving

Politihøgskolen (PHS) har avtale med Norsk Senter for forskningsdata (NSD), og forskere og studenter ved PHS må altså melde sine forskningsprosjekter til NSD hvis prosjektet behandler personopplysninger. I tillegg til dette har Politidirektoratet (POD) et eget regime for kontroll med forskning på politiet som er begrunnet i personvern, som ellers NSD er satt til å ivareta. Til sammen gir dette et byråkrati som kan komme på 6-9 måneder før en student får svar på om den kan intervjue noen i politiet.

Jøran Kallmyr (FrP)

Svar

Jøran Kallmyr: For å svare på spørsmålet har jeg innhentet opplysninger fra Politidirektoratet (POD).
Det går frem av begrunnelsen at spørsmålet gjelder forskningsprosjekter som skal behandle personopplysninger, og som derfor må melde dette til Norsk Senter for forskningsdata (NSD). Prosjekter som kun skal behandle opplysninger som ikke på noen måte kan spores tilbake til en person er ikke omfattet av meldingsplikten.
Meldingsplikten til NSD gjelder alle forskningsprosjekter som skal behandle personopplysninger, ikke bare på politiets områder. POD er etter politiregisterloven § 33 og forvaltningsloven § 13 d tillagt myndighet til å beslutte fritak fra taushetsplikt i forbindelse med forskning på politiets opplysninger. Enhver som i forskningsøyemed ønsker å innhente taushetsbelagt informasjon fra politiet må derfor sende søknad til Politidirektoratet. Politiet kan ha behov for å beskytte informasjon av andre årsaker enn behovet for å verne om den enkeltes personopplysninger. Dette gjelder eksempelvis informasjon som kan skade spanings- og etterretningsvirksomhet eller politiets operative virksomhet. Dersom det ikke er snakk om denne typen taushetsbelagt informasjon, er det tilstrekkelig at det innhentes godkjennelse fra det distrikt eller særorgan som besitter den etterspurte informasjonen. Meldingsplikten til NSD gjelder for behandling av personopplysninger generelt, mens søknad til Politidirektoratet gjelder taushetsbelagt informasjon fra politiet. Et forskningsprosjekt som både omhandler personopplysninger og som gjelder taushetsbelagt informasjon fra politiet må derfor henvende seg både til NSD og til Politidirektoratet.
POD opplyser at det tidligere har vært restanser når det gjelder slike søknader, og at de har iverksatt tiltak for å redusere saksbehandlingstiden. Selv om direktoratet i dag er noenlunde à jour med sin saksbehandling må en på grunn av mange søknader fortsatt regne med noe saksbehandlingstid.
Jeg er opptatt av å legge til forholdene til rette for forskning, både på politiet generelt og på politireformen, som representanten nevner særskilt. Derfor er Difi (nå DFØ), i tillegg til selv å gjennomføre årlige evalueringer av reformen, gitt i oppdrag å legge til rette for forskning på gjennomføring og effekter av politireformen. Dette innebærer at DFØ planlegger, bestiller, følger opp og koordinerer oppdrag til eksterne FoU-miljøer, samt gjennomfører anskaffelser og inngår samarbeidsavtaler. Med midler fra Justis- og beredskapsdepartementet pågår det for tiden forskning på politireformen blant annet ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Handelshøgskolen Innlandet, Politihøgskolen og ved Trøndelag Forskning og Utvikling.