Skriftleg spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:630 (2019-2020)
Innlevert: 21.12.2019
Sendt: 02.01.2020
Svart på: 08.01.2020 av olje- og energiminister Sylvi Listhaug

Jenny Klinge (Sp)

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): Mener olje- og energiministeren at den forventningen Mørenett som potensiell kjøper av 132kv-nettet har om å få hjelp av Statnett til å drifte regionalnettet i mange år gir grunn til å bremse prosessen og vurdere andre mulige kjøpere?

Grunngiving

Jeg viser til mitt tidligere spørsmål, dokument nr. 15:411 (2019-2020), der jeg spurte:

"Hvordan vurderer statsråden Statnetts samfunnsansvar som oppfylt ved et salg av regionalnettet til en kjøper uten lokal tilstedeværelse, der Statnett likevel ser ut for å bli praktisk ansvarlig for driften og der det er en annen relevant, lokal kjøper?"

Bakgrunnen er at det ligger an til at Mørenett fra Sunnmøre får kjøpt 132kV-nettet av Statnett, mens Nordmøre og Romsdal Regionalnett burde kunne bli ansett som en mulig kjøper fordi de allerede har anlegg og drift i det aktuelle området. Nordmøre og Romsdal Regionalnett er dannet av fire nettselskaper fra Nordmøre og Romsdal, og disse går sammen om et felles eierselskap til regionalnettet. De ønsker å kjøpe regionalnettet av Statnett i sitt eget geografiske område.
Statsråd Freiberg svarte dette på spørsmålet:

"Statnett har som strategi å selge nettanlegg som ikke er å regne som transmisjonsnett for å fokusere på sin hovedoppgave. I forbindelse med salg av 132 kV nett i Møre og Romsdal har Statnett til hensikt å inngå en midlertidig drifts-, vedlikehold- og beredskapsavtale med Mørenett."

"Midlertidig" avtale har Mørenett i denne sammenhengen oppfattet som en avtale som kan gå over mange år, ifølge min samtale med direktøren 26/11. Dette handler om at Mørenett ikke har anlegg i det aktuelle området. Når Mørenett selv sier at de skal kunne få hjelp av Statnett i mange år framover, er dette ikke er forenelig med at Statnett selger for å konsentrere seg om sin hovedoppgave, nemlig 420kV-nettet. Det er viktig å merke seg at dersom målet for OED er færre nettaktører, stiller Nordmøre og Romsdal Regionalnett med en løsning der Statnett faktisk kan følge sin egen ønskede strategi langt bedre enn om de selger til Mørenett.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Jeg er kjent med at Statnett har inngått en intensjonsavtale med Mørenett om salg av nettanleggene, forutsatt at nødvendige tillatelser er gitt før anleggene overdras. Det har vært stor kjøpsinteresse for nettanleggene fra flere nettselskap. Etter min forståelse har dette vært en omfattende prosess som har pågått lenge, og som har involvert alle berørte parter.
Jeg har fått opplyst at ved salg av nettanlegg inngås som regel drifts-, vedlikehold- og beredskapsavtale med kjøper for å sikre at kunnskapen om anleggene overføres på en betryggende måte. Dette vil derfor også være tilfelle ved et eventuelt salg av 132 kV nett i Møre og Romsdal til Mørenett.
Avtalen vil være for et begrenset tidsrom. Etter avtalens utløp vil Statnett være ute av all drift, vedlikehold og beredskap for de aktuelle nettanleggene. En overgangsordning med drifts-, vedlikehold- og beredskapsavtale er med på å sikre at god forsyningssikkerhet og beredskap opprettholdes i overgangsperioden, og vil være aktuelt uavhengig av om en kjøper allerede har lokal tilstedeværelse eller ikke.
Jeg vil få fram at skal et nettselskap overta driften av eksisterende anlegg, må blant annet signaler for overvåking og styring overføres til det selskap som skal overta anleggene. Avtalen gir tid for både kjøper og selger å tilpasse arbeidsstokken til et nytt arbeidsomfang. En avtale om gradvis overtaking av oppgaver bidrar til at overgangen fra tidligere eier til ny eier kan skje uten økt risiko for samfunnet og strømkundene. En slik avtale vil ifølge Statnett ivareta både arbeidstakernes og samfunnets interesser, uavhengig av hvem som er kjøper av de aktuelle nettanleggene.
I tråd med de rammer som fremgår av statsforetaksloven skal det ikke legges føringer til Statnett med konkrete kriterier for salg av nettanlegg. Jeg legger uansett til grunn at Statnett i nødvendig grad utreder og vurderer alle sider ved salg av nettanleggene i de nordlige områder av Møre og Romsdal, og at foretakets beslutninger tas med formål om å oppnå en samfunnsmessig rasjonell drift og utvikling av transmisjonsnettet.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) avgjør om nettanlegg skal defineres som transmisjonsnett eller distribusjonsnett. Statnett søkte i 2017 til NVE om å få 132 kV anleggene sine i Møre og Romsdal omklassifisert. Omklassifiseres anleggene, kan de selges av Statnett. Dersom vedtaket fra NVE blir påklaget, er Olje- og energidepartementet klageinstans.
Med bakgrunn i det jeg her har redegjort for, ser jeg ikke noe grunnlag for departementet til å bremse den prosessen Statnett har lagt opp til.