Skriftleg spørsmål fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til helseministeren

Dokument nr. 15:655 (2019-2020)
Innlevert: 08.01.2020
Sendt: 08.01.2020
Svart på: 17.01.2020 av helseminister Bent Høie

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

Spørsmål

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Operatørbytte i luftambulansetjenesten vil alltid være krevende, spesielt når vi nå ser en svikt i tjenesten, og vær og lysforhold i Finnmark er krevende.
Vil helseministeren revurdere vedtaket om operatørbytte for det midlertidige helikopteret i Finnmark, og hvilke planer har han for å sikre at det planlagte operatørbyttet ikke går ut over tilbudet til befolkningen i Finnmark?

Grunngiving

03.01.2020 vedtok Foretaksmøtet Helse Nord RHF at de regionale helseforetakene skal:

«(...) arbeide for å finne en løsning for et ambulansehelikopter stasjonert i Kirkenes gjennom vinteren 2020. Dette skal erstatte Forsvarets helikopter som i dag er stasjonert midlertidig i Kirkenes. Basert på erfaringene fra dette skal Helse Nord RHF vurdere behovet for et permanent ambulansehelikopter i Kirkenes.»

Dette vil innebære nok et operatørbytte. Luftambulansetjenesten er fortsatt sårbar, som vi blant annet så i helligdagen i romjulen. Været i Finnmark er fortsatt både mørkt og værhardt på denne tiden. Det er vel kjent at operatørskifte i ambulansetjenesten fører med seg utfordringer, noe både befolkningen og helsepersonell i Øst-Finnmark har fått erfare etter skiftet i juli 2019. Statsråd Høie har også gjentatte ganger vist til at operatørbytte er krevende, blant annet i Stortinget 16. oktober der han sier:

«En overgang til ny kontrakt og ny operatør vil alltid være krevende i luftambulansetjenesten»

Et av de kompenserende tiltakene som har gitt stor effekt er den midlertidige ambulansehelikopterbasen i Øst-Finnmark. Forsvaret har vært en stabil operatør siden våren 2018 og har et godt samarbeid med både lokalsykehus og legevaktene. Et operatørskifte vil medføre en ny omstillingsperiode hvor rutiner og samarbeid må reetableres. Dette fremstår uheldig for en så kort periode som det her er snakk om.
Det er allerede bestemt at det skal utredes mulighet for permanent ambulansehelikopterbase i Øst-Finnmark. Forsvaret har kontinuitet i sine data helt siden våren 2018, og har vært en stabil operatør. Et operatørskifte nå vil medføre diskontinuitet i datainnsamlingen, noe som kan medføre behov for en ny prøveperiode med ambulansehelikoptertjeneste i Øst-Finnmark på et senere tidspunkt.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Regjeringen har som kjent besluttet å videreføre bistanden til luftambulansetjenesten fra Forsvaret med helikopter i Kirkenes frem til 15. april, hvis de regionale helseforetakene ikke finner en løsning med et sivilt helikopter før det. Dette bistandsoppdraget kommer i tillegg til militære oppgaver og andre bistandsoppdrag pålagt Forsvarets Bell 412-miljø, henholdsvis ett helikopter på beredskap for bistand til politiet fra Bardufoss og to helikoptre på beredskap for kontra-terror bistand til politiet fra Rygge.

Stortingsrepresentanten Fylkesnes tar i sitt spørsmål til orde for at en ikke skal erstatte Forsvarets helikopter i Kirkenes med et sivilt helikopter selv om dette blir mulig. Jeg kan forstå et slikt standpunkt hvis en ser dette ensidig fra helsetjenestens side, men jeg mener vi også må ta hensyn til Forsvaret og politiets behov. Derfor er det viktig at vi gjør det vi kan for å finne en annen løsning, samtidig som befolkningen og helsetjenesten i Finnmark skal være trygge på at det er disponert helikopter til Kirkenes frem til 15. april. Enten fra Forsvaret eller en forsvarlig sivil løsning.

En forlengelse av Forsvarets bistand vil medføre at det må gjøres noen omprioriteringer av oppgaver som er tildelt Luftforsvaret. En konsekvens vil være at fordelingen av Bell 412-helikopter mellom Bardufoss og Rygge, for å styrke Forsvarets evne til spesialoperasjoner slik Stortinget har besluttet, ikke kan fullføres før bistanden til Helse Nord og politiet i Nord-Norge avsluttes. Med så høy prioritering av beredskap på bekostning av trening og øving, vil det også være en risiko for at det kan oppstå en mangel på operative Bell 412-piloter. Dette innebærer igjen en risiko for at Forsvaret i perioder ikke vil kunne være i stand til å opprettholde all pålagt beredskap med Bell 412 til bistand for politiet.

Beredskap handler om å være beredt på det uforutsette. Det kan være en økt risiko for at helikopterbistanden fra Forsvaret til politiet ikke kan opprettholdes på én time. Samtidig har det vært et lavt antall oppdrag de siste årene og risikoen vurderes derfor som akseptabel. Politiet har etablert en egen avtale om sivilt innleid helikopterkapasitet som sikrer politiets beredskapsbehov i Nord-Norge fra 1. mai 2020.

Regjeringen har kommet til at dette er en riktig disponering. Jeg vil understreke at vi har gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å arbeide for å finne en sivil løsning som kan erstatte Forsvarets bistand så raskt som mulig. De potensielle negative konsekvensene disponeringen av Forsvarets helikopter til helseformål i Øst-Finnmark har for Forsvaret og politiet, viser betydningen av at helseforetakene gjør alt de kan for å finne en annen løsning. Dette også før 15. april 2010. Lykkes de ikke med det, mener regjeringen at hensynet til liv og helse gjør det riktig at Forsvarets helikopter brukes til dette formålet.