Skriftleg spørsmål fra Elise Waagen (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:691 (2019-2020)
Innlevert: 14.01.2020
Sendt: 14.01.2020
Svart på: 20.01.2020 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Elise Waagen (A)

Spørsmål

Elise Waagen (A): Hvor mange personer valgte i 2017, 2018 og 2019 å motta arbeidsavklaringspenger fremfor sykepenger jfr. folketrygdloven § 8-48, og hva vil eksempelvis en student på 26 år som har en biinntekt på 100 000,- kroner ved siden av studielån tape på alternativ 1 i en situasjon der studenten oppfyller vilkårene for både sykepenger og arbeidsavklaringspenger?

Grunngiving

Viser til høringsnotat om forslag til forenklinger og justeringer i folketrygdlovens bestemmelser om sykepenger og stønad ved barns sykdom (pleiepenger). I høringsnotatet foreslås det endringer i rett til å velge den høyeste ytelsen når en person samtidig fyller vilkårene for både sykepenger og arbeidsavklaringspenger.
Departementet har sendt to alternativer på høring. Alternativ 1 er følgende: Rett til sykepenger skal alltid benyttes først for alle som fyller vilkårene for sykepenger.
Videre står det følgende i høringsnotatet:

«Sammenlignet med gjeldende rett vil noen få lavere dekning med alternativ 1. Det vil gjelde tilfeller der sykepengegrunnlaget er lavt. Et eksempel er studenter som har bijobb med lav inntekt ved siden av studier.»

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Det finnes ingen statistikk som viser hvor mange som med dagens regelverk har valgretten etter § 8-48. Det er dermed ikke mulig å ta ut tall over antall brukere som faktisk benytter denne valgretten, verken hvor mange som valgte AAP fremfor sykepenger eller hvor mange som ved søknad om AAP har valgt å bruke opp sykepengeretten.
Det vi vet er at det i 2018 var om lag 50 500 nye AAP-mottakere. Av disse kom 29 600 (58,6 pst.) fra sykepenger. Det var altså 20 900 AAP-mottakere som hadde en annen bakgrunn enn sykepenger. Av disse hadde om lag 15 500 ikke vært i jobb i løpet av de siste seks månedene, og de kan dermed ikke ha hatt rett på sykepenger. Hvor mange av de resterende 5 400 som faktisk hadde rett til sykepenger, men valgte AAP, finnes det ikke tall på.
En student på 26 år som har en biinntekt ved siden av studielån, og som taper arbeidsinntekt som følge av sykdom eller skade, vil i dag kunne velge mellom sykepenger og arbeidsavklaringspenger dersom vedkommende fyller vilkårene for begge ytelsene.
Forutsetningen for eksempelet er at beregningsgrunnlaget er på 100 000 kroner per år for begge ytelsene, og at ingen særlige bestemmelser som kan påvirke stønadsnivået kommer til anvendelse. Det er ulike vilkår om oppfølging og aktivitetskrav for de to ytelsene. Det forutsettes at disse oppfylles.
Etter gjeldende regelverk utbetales sykepenger med 100 pst. av sykepengegrunnlaget. Personen i eksempelet vil, forutsatt at vilkårene for sykepenger er oppfylt, motta sykepenger som tilsvarer inntektstapet, altså 100 000 kroner. Sykepenger kan maksimalt mottas i ett år, ved fortsatt sykdom etter dette vil arbeidsavklaringspenger være alternativet.
Etter gjeldende regelverk er minsteytelsen for arbeidsavklaringspenger 2 ganger folketrygdens grunnbeløp. Ettersom personens beregningsgrunnlag er så lavt, vil vedkommende, forutsatt at vilkårene for arbeidsavklaringspenger er oppfylt, kunne velge å motta denne minsteytelsen. Dette er i dag 199 716 kroner (2 x 99 858), dvs. nesten dobbelt så mye som det faktiske inntektstapet. Vedkommende vil dermed få mer utbetalt i arbeidsavklaringspenger enn vedkommende får ved å være i arbeid eller motta sykepenger. Samtidig vil samlet mulig maksimal varighet på en midlertidig helserelatert ytelse bli ett år kortere, ettersom man på denne måten "mister" ett år på sykepenger.