Skriftleg spørsmål fra Bengt Fasteraune (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:853 (2019-2020)
Innlevert: 03.02.2020
Sendt: 04.02.2020
Svart på: 12.02.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Bengt Fasteraune (Sp)

Spørsmål

Bengt Fasteraune (Sp): Hva gjøres for å sikre medisinberedskapen ved et utbrudd i Norge slik at alle kan forvente å få lik tilgang til medisiner og behandling?

Grunngiving

Lørdag 1. februar var fagdirektør i Statens legemiddelverk, Steinar Madsen, ute i NRK. Han kunne fortelle at hvis Kina reduserte sin produksjon av legemidler eller hvis de startet å bruke medisinene innenlands så ville dette skape en global mangel på medisiner i Vesten. Spesielt er Norske myndigheter bekymret for at Kina vil stanse eksporten av blant annet bredspektret antibiotika. Madsen sier videre at Norge har lite på lager av det vi vil trenge, hvis vi får et utbrudd. Situasjonen kan bli så prekær at man er nødt til å prioritere hvilke pasienter som skal få medisiner, og hvem som ikke skal få dem.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: En rekke tiltak følges opp og iverksettes for å sikre tilgangen til legemidler ved mulig utbrudd av 2019-nCoV i Norge.
Det er utarbeidet en liste over hvilke legemiddelgrupper som antas å være kritiske for sykehusene og allmennhelsetjenesten for å takle et større utbrudd av coronavirus i Norge.
Legemiddelverket sammen med Helsedirektoratet og Mangelsenteret arbeider med å fremskaffe status hos helseforetak, grossister og leverandører for disse legemidlene. Dette er et pågående og løpende arbeid.
Legemiddelverket følger også løpende med i det europeiske meldingsnettverket for legemiddelmangel (SPOC) for å se etter mulig økning av mangelsituasjoner. Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) har bedt om å få informasjon om alle mangelsituasjoner i Europa som kan skyldes situasjonen i Kina.
Jeg vil også nevne noen andre tiltak som kan bidra til å sikre tilgangen av legemidler.
I 2018 fikk Helsedirektoratet i oppdrag å foreta ny vurdering av legemiddelberedskapen i Norge. Rapporten Nasjonal legemiddelberedskap- vurderinger og anbefalinger (IS-2837) ble overlevert Helse- og omsorgsdepartementet 21. juni 2019.
I rapporten om nasjonal legemiddelberedskap er det foreslått 29 tiltak for å trygge tilgangen til legemidler til den norske befolkningen. Vi er godt i gang med å følge opp rapporten. Noen tiltak er også allerede gjennomført.
Jeg vil også trekke fram følgende:

• Norge må fortsette sitt internasjonale engasjement for å motvirke legemiddelmangel. Det må likevel fortsatt gjøres en innsats i Norge for å avhjelpe og motvirke mangler, særlig i primærhelsetjenesten.
• Verken Norge eller Europa vil bli selvforsynte av legemidler, da prosessene og kostnadene er for komplekse og store. Det er likevel viktig å vurdere om det er mulig å produsere noen definerte legemidler i Norge, Norden eller Europa og hvordan vi kan samarbeide på tvers av landene for å få til dette. Som en del av arbeidet med ny vurdering av nasjonal legemiddelberedskap arbeider Helsedirektoratet med en rapport om produksjon av legemidler.

I rapporten om nasjonal legemiddelberedskap er det også foreslått at Legemiddelverket ved forsyningssvikt skal kunne iverksette tiltak for å rasjonere legemidler, få tilgang til grossistenes lagerstatus og hindre parallelleksport. Helse- og omsorgsdepartementet har nylig avsluttet en høring om å etablere hjemmel for disse tiltakene.
Risikoen for at pasienter i Norge ikke får nødvendige legemidler vil reduseres med de foreslåtte tiltakene, men den vil ikke forsvinne. Vi har gjennomført flere tiltak for å trygge tilgangen på legemidler i Norge og redusere konsekvensene når en legemiddelmangel oppstår. Legemiddelmangel er et globalt problem, og årsakene ligger ofte utenfor Norges grenser. Det er vanskelig for norske myndigheter å påvirke slike strukturelle forhold og redusere risikoen for en legemiddelmangel. EU-kommisjonen har satt legemiddelmangel høyt på sitt arbeidsprogram for 2020 og vil i løpet av året komme med en gjennomgang av og ev. forslag til endringer av regelverket knyttet til legemiddelmangel.