Skriftleg spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:955 (2019-2020)
Innlevert: 13.02.2020
Sendt: 14.02.2020
Svart på: 19.02.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Per-Willy Amundsen (FrP)

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): I 2012 iverksatte den rødgrønne regjeringen lovendringer som i praksis gjør det særdeles vanskelig å fengsle kriminelle under 18 år.
Har statsråden til hensikt å fremme forslag til Stortinget som igjen gjør det mulig å anvende fengsel som straffereaksjon mot mindreårige lovbrytere i et større omfang, og dermed helt eller delvis reversere de rødgrønnes naive lovgivning hva gjelder straff?

Grunngiving

Den 6. desember 2011 behandlet Stortinget Prop. 135 L (2010-2011) Endringer i straffeloven, straffeprosessloven, straffegjennomføringsloven, konfliktrådsloven m.fl. (barn og straff). Proposisjonen slår fast at det var den rødgrønne regjeringens mål at barn ikke skal settes i fengsel, og at de derfor ville videreføre arbeidet med å øke bruken av alternative reaksjoner og former for straffegjennomføring. For å redusere antall barn i fengsel ble det videre innført en ny straffereaksjon – ungdomsstraff – for barn mellom 15 og 18 år som har begått alvorlig eller gjentatt kriminalitet.
Samlet sett innebærer lovendringene som ble vedtatt ved behandlingen av denne proposisjonen at sanksjonsmulighetene overfor unge lovbrytere klart svekkes. Den rødgrønne regjeringen fjernet altså effektive reaksjonsformer overfor unge lovbrytere. Samtidig ser vi i dag, flere år senere, en betydelig økning i både ungdoms- og gjengkriminalitet, noe som viser et betydelig behov for sterke sanksjonsmuligheter overfor unge som begår alvorlig kriminalitet, og som utgjør et betydelig samfunnsproblem.
I Dagbladet kunne vi den 11. februar lese om at under høring i justiskomiteen den 4. februar ble det slått alarm om utviklingen hva gjelder både organisert kriminalitet, gjenger og rekruttering av ungdom inn i kriminelle miljøer. Det ble særlig vist til at de sakene som lider aller mest, er de sakene som gjelder organisert kriminalitet. Det ble hevdet at jakten på gjengene nedprioriteres, og at dette fører til at ungdom rekrutteres og at kriminelle får mer spillerom. Videre ble også frykten for en utvikling hvor ungdommer fratas fremtiden sin når de styres inn i en kriminell løpebane som løpegutter og narkoselgere.
I Aftenposten kunne man videre den 11. desember 2018 lese at Oslo-politiet uttalte at dagens straffereaksjoner for ungdom mellom 15 og 18 år ikke egner seg for alle, og mente det ville være riktig å straffe unge multikriminelle hardere enn i dag. Det ble vist til at volden øker blant ungdom i Oslo, og at antall unge gjengangere er nesten doblet på to år. Oslo-politiet var tydelige på at samfunnsstraff, ungdomsoppfølging og ungdomsstraff, som i dag er mye brukte straffereaksjoner for ungdom mellom 15 og 18 år, er for milde for ungdom som de selv beskriver som multikriminelle.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Enkelte rammer for adgangen til å anvende fengsel mot mindreårige lovbrytere følger av våre internasjonale forpliktelser. I henhold til FNs barnekonvensjon artikkel 37 bokstav b skal pågripelse, frihetsberøvelse eller fengsling av et barn skje på lovlig måte og bare benyttes som en siste utvei og for et kortest mulig tidsrom. Artikkel 37 må leses på bakgrunn av artikkel 3 nr. 1, som slår fast at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Artikkel 40 fastsetter at et barn som beskyldes for eller finnes å ha begått et straffbart forhold, har rett til å bli behandlet på en måte «som tar hensyn til barnets alder og ønskeligheten av å fremme barnets reintegrering, slik at det påtar seg en konstruktiv rolle i samfunnet». Barnekonvensjonen er blant de konvensjonene som ved motstrid skal gå foran bestemmelser i annen lovgivning, jf. menneskerettsloven § 3 jf. § 2 nr. 4.
Videre følger det av straffeloven § 33 at den som var under 18 år på handlingstidspunktet, bare kan idømmes ubetinget fengselsstraff når det er særlig påkrevd. I Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) side 435 første spalte fremgår det at: «Om vilkåret er oppfylt, må vurderes i forhold til lovbruddets art og forholdene ellers. Der andre reaksjonsformer er tilstrekkelige og hensiktsmessige må disse foretrekkes. Som hovedregel bør andre reaksjoner være prøvd overfor lovbryteren før ubetinget fengselsstraff idømmes. Men unntaksvis kan slik straff idømmes førstegangsforbrytere. Forutsetningen er at det gjelder en alvorlig straffbar handling.»
Dette var bakgrunnen for at de alternative straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging ble innført i 2014, med bred politisk enighet. Disse er straffereaksjoner i frihet, i regi av konfliktrådene, for ungdom som var mellom 15 og 18 år på handlingstidspunktet.
Ungdomsstraff retter seg mot ungdom som har begått «gjentatt eller alvorlig kriminalitet», og er et alternativ til fengselsstraff og de strengeste samfunnsstraffene. Ungdomsstraff kan vare i inntil tre år, og kan ved brudd på vilkår medføre ubetinget fengsel. Ungdomsoppfølging er for ungdom som har begått ett eller flere mindre alvorlige lovbrudd, og reaksjonen kan vare i inntil ett år. Begge reaksjonene består av gjennomføring av et ungdomsstormøte, utarbeidelse av en individuelt tilpasset ungdomsplan og oppfølging av planen.
Ved innføringen av ungdomsreaksjonene initierte Justis- og beredskapsdepartementet en følgeevaluering. Evalueringen ble gjennomført av Nordlandsforskning, som leverte en underveisrapport i 2017 og en sluttrapport i 2019. Rapportene viser at mange unge får hjelp til et liv uten kriminalitet, men at det også er utfordringer i gjennomføringen og at reaksjonene har et forbedringspotensial. Blant annet tar det for lang tid fra et lovbrudd blir begått til straffegjennomføringen starter. I tillegg mangler tiltak som kan gi behandling for rusproblemer, psykiske problemer og volds- og aggresjonsatferd. Dette viser at forebygging og bekjempelse av kriminalitet er et felles ansvar på tvers av sektorer.
Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med en revisjon av ungdomsreaksjonene. I den forbindelse vil også bruken av øvrige reaksjoner, herunder ubetinget fengselsstraff, behandles.