Skriftleg spørsmål fra Hanne Dyveke Søttar (FrP) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1466 (2019-2020)
Innlevert: 29.04.2020
Sendt: 29.04.2020
Svart på: 04.05.2020 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Hanne Dyveke Søttar (FrP)

Spørsmål

Hanne Dyveke Søttar (FrP): EnSpire-skolen er en godkjent friskole med pedagogisk entreprenørskap som profil. Den representerer noe vesentlig annerledes enn normal praksis i den offentlige skolen gjennom sitt fokus på entreprenørskap. De vil nå utvide skolens tilbud til også å omfatte ungdomstrinnet, men har fått avslag av Utdanningsdirektoratet.
Vil statsråden iverksette tiltak for å revurdere vedtaket?

Grunngiving

FrP reagerer sterkt på at fagfornyelsen brukes som et verktøy til å hindre utvikling av friskolene.
Vi vil minne om Friskolelovens § 1-1:

«Formålet med denne lova er å medverke til at det kan opprettast og drivast frittståande skolar, slik at foreldre og elevar kan velje andre skolar enn dei offentlege, jf. menneskerettsloven § 2 nr. 2.»

EnSpire-skolen mener at entreprenørskap som profil vil påvirke alle fagene. De har derfor gjort endringer i alle fagene. I sin søknad har de i alle fagplanene redegjort for profilen og hvilken rolle den spiller for det enkelte faget.
I tillegg har skolen lagt til entreprenørielle ferdigheter som en sjette grunnleggende ferdighet, og utviklet egne kompetansemål for å underbygge profilen.
Den offentlige skolen skal legge til rette for å støtte elevenes utvikling av fem grunnleggende ferdigheter gjennom hele opplæringsløpet. Disse er lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. EnSpire-skolen har i tillegg en sjette grunnleggende ferdighet som er entreprenørielle ferdigheter. De seks grunnleggende ferdighetene er del av den faglige kompetansen og nødvendige redskaper for læring og faglig forståelse. De er også viktige for utviklingen av elevenes identitet og sosiale relasjoner, og for å kunne delta i utdanning, arbeid og samfunnsliv.
Enspire-skolen ønsker å utvikle entreprenørskap på tvers av fag og klassetrinn. Dette åpner både for et eget fag og tverrfaglig temabasert undervisning. Her får elevene bruke egne evner og interesser, og det legges til rette for å oppdage hvilke muligheter og ressurser som finnes i nærmiljøet. Derfor knyttes skolens virksomhet tett opp til lokalt arbeids- og samfunnsliv. Bruk av elevbedrifter og praktisk arbeid gir mange muligheter for meningsfull læring. Enspire-skolen ønsker å vise elevene muligheten til selv å kunne skape sin egen arbeidsplass og til å være verdiskapende i lokalsamfunnet.

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Rennebu EnSpire skole AS er godkjent etter friskoleloven § 2-1 andre ledd bokstav i) særskilt profil. Skolen er godkjent for inntil 70 elever på 1.-7. årstrinn, og den startet opp høsten 2018. Skolens profil er entreprenørskap.
Rennebu Enspire skole AS fikk ved Utdanningsdirektoratets vedtak av 27. april 2020 avslag på sin søknad om godkjenning av nytt ungdomstrinn 8.-10. trinn. Direktoratets avslag er blant annet begrunnet med at entreprenørskap er inkludert i læreplanene i langt større grad i fagfornyelsen (LK20) enn i LK06, og de elementene som blir fremhevet i læreplanene til skolen er dermed godt dekket i LK20. Etter direktoratets vurdering representerer ikke skolens søknad noe som er vesentlig annerledes enn normal praksis i offentlige skoler. I vedtaket heter det også:

«Etter fagfornyelsen kan det altså ikke lenger godkjennes læreplaner der det faglige emnet det søkes om er entreprenørskap».

Rennebu EnSpire skole AS kan klage på avslaget. Da departementet er klageinstans, kan jeg ikke uttale meg nærmere om denne konkrete saken på det nåværende tidspunkt.
Jeg vil likevel på generelt grunnlag vise til at adgangen til å godkjenne profilskoler ble innført i den nye friskoleloven som trådte i kraft høsten 2015. Profilskoler skal representere noe som er vesentlig annerledes enn hva som er normal praksis i offentlige skoler og friskoler godkjent på andre grunnlag i loven, jf. Prop 84 L (2014-2015) kap. 5.4.3. I forarbeidene heter det videre at departementet ønsker å åpne for godkjenning av skoler som ønsker et tilbud utover handlingsrommet i Kunnskapsløftet.
Innenfor fagfornyelsen - Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) - vil det være rom for ulike profiler, som for eksempel entreprenørskap og friluftsliv, i offentlige skoler og friskoler som følger LK20. Dette fordi disse emnene er inkludert i læreplanene i langt større grad enn i LK06. Jeg ser at dette kan skape utfordringer med hensyn til å synliggjøre profilen i læreplanene for skoler som søker godkjenning etter friskoleloven § 2-1 andre ledd bokstav i) særskilt profil. Samtidig mener jeg at en særskilt profil, både før og etter fagfornyelsen, handler om mer enn skolens læreplaner alene. Selv om terskelen for noen fag og emner er høyere etter fagfornyelsen mener jeg at det fremdeles skal være mulig å ivareta intensjonen med godkjenningsgrunnlaget for profilskoler, som er å kunne godkjenne tilbud som helhetlig og gjennomgående retter faglig oppmerksomhet mot et emne eller fag på en måte som samlet representerer noe som er vesentlig annerledes enn hva som er normal praksis i offentlige skoler og andre friskoler. Jeg tar sikte på å avklare hvilken betydning fagfornyelsen har for vilkårene for å få godkjenning som profilskole, herunder om det er behov for endringer i regelverk og forvaltningspraksis. Jeg vil komme tilbake til Stortinget om denne saken på egnet måte.