Svar
Tina Bru: Equinors olje- og gassvirksomhet har siden 1990-tallet gradvis vokst internasjonalt, noe som de siste årene har bidratt sterkt til selskapets samlede produksjon. I første kvartal 2020 utgjorde Equinors internasjonale olje- og gassproduksjon om lag 38 prosent av selskapets totale produksjon. Av dette utgjorde volumene i USA om lag halvparten. Selskapets portefølje i USA er knyttet til produksjon på land, samt leting og produksjon til havs i den amerikanske delen av Mexicogulfen.
Mens oljeindustrien på slutten av 1990-tallet var preget av lav oljepris og fallende leteaktivitet, var det neste tiåret kjennetegnet av økende oljepris som bidro til bedre lønnsomhet i industrien med påfølgende intensivering av selskapenes leteaktivitet. Tidlig på 2000-tallet gjorde teknologiutviklingen det lønnsomt å utvinne ressurser i skiferformasjoner, hovedsakelig på land i USA. For å bli en aktør i denne virksomheten, gjorde Equinor flere store oppkjøp innen skiferolje og skifergass i USA i perioden 2007 til 2011. Dette gjaldt Marcellus-formasjonen i den nordøstlige delen av USA, Bakken-formasjonen i Nord-Dakota og Eagle Ford-formasjonen i Texas.
Gjennom en allianse med Chesapeake Energy Corporation i 2007 fikk selskapet blant annet tilgang til Marcellus. Equinor kjøpte seg i 2010 inn i Eagle Ford og inngikk i den forbindelse et samarbeid med Talisman Energy Inc om utviklingen av disse ressursene. I 2011 kjøpte Equinor Brigham Exploration Company som ga selskapet tilgang til ytterligere arealer på land i USA i Bakken-formasjonen. I Mexicogulfen kjøpte Equinor dypvannsporteføljen til Encana i 2005 og overtok Hydros andeler etter fusjonen i 2007. Equinor har senere solgt virksomheten i Eagle Ford-formasjonen. Selskapet har opplyst at det er boret tørre letebrønner i Mexicogulfen som har medført tap i denne delen av virksomheten.
Eierdialogen mellom departementet og Equinor foregår innenfor rammene av selskapslovgivningen og statens egne prinsipper for god eierstyring. Det er viktig for staten at ansvars- og rollefordelingen mellom eier, styret og ledelse legges til grunn for denne dialogen. Stortinget viste senest i april, i forbindelse med behandlingen av eierskapsmeldingen, Meld. St. 27 (2013-2014), til at meldingen legger opp til at rammene for statens eierutøvelse ligger fast. Det har vært bred politisk enighet på dette feltet i nær 20 år, noe som også har bidratt til høy troverdighet og forutsigbarhet for selskaper og marked.
Lønnsomheten i investeringene i USA og gjennomførte nedskrivninger er tema staten som investor, analytikere og andre som følger selskapet har hatt spesiell oppmerksomhet mot de siste årene, særlig etter de første store nedskrivningene i 2014. Både i kvartalsmøter mellom Equinor og departementets embetsverk etter selskapets resultatfremleggelser, og i eiermøter mellom olje- og energiministeren og styreleder har selskapets internasjonale virksomhet vært tema for diskusjon, samt i særlige møter ved behov. I møtene har OED blant annet vært opptatt av selskapets utvikling og vekst i USA, herunder nedskrivninger og lønnsomhet for landvirksomheten. Selskapet har informert om status og fremdrift i selskapets arbeid med tiltak for å forbedre lønnsomheten. Det er blant annet informert om lav produksjonsvekst og skuffelser spesielt med hensyn til Eagle Ford. Som nevnt ovenfor, er Equinors virksomhet i Eagle Ford solgt.
Equinor er børsnotert og følges nøye av kapitalmarkedet på lik linje med andre børsnoterte selskaper. Analytikere som følger selskapet tett, har ved en rekke anledninger stilt spørsmål til Equinor om den internasjonale satsingen, blant annet i forbindelse med kvartalsrapporteringer og selskapets årlige kapitalmarkedsdag.
I henhold til instruks for Riksrevisjonens virksomhet § 7, jf. lov om Riksrevisjonen § 9 2. ledd, skal alle statsråder som har eieransvar, i en årlig beretning orientere Riksrevisjonen om forvaltningen av statens interesser i den enkelte virksomhet eller det enkelte konsern, herunder redegjøre for de økonomiske forholdene i selskapet. For Equinor har OED over flere år i disse beretningene orientert Riksrevisjonen om at virksomheten i USA har vært et tema i møter med selskapet. I 2017 stilte Riksrevisjonen OED flere spørsmål direkte knyttet til lønnsomheten i Equinors investeringer i utlandet og departementets oppfølging av denne delen av selskapets virksomhet. Denne henvendelsen ble besvart ved eget brev av 14. august 2017 til Riksrevisjonen.
I 2014 ga OED Arctic Securities i oppdrag å utarbeide en rapport om Equinors internasjonale virksomhet. Arctic Securities er departementets rådgiver i eieroppfølgingen av Equinor. Formålet var ytterligere å styrke OEDs eieroppfølgning gjennom økt kunnskap og forståelse av dette temaet. Rapporten ble overlevert OED i april 2015 og er offentliggjort. Ved årsskiftet 2019/2020 bad OED Arctic om å utarbeide en ny rapport om Equinors internasjonale virksomhet. Det var planlagt at dette arbeidet skulle iverksettes etter offentliggjøring av årsrapporten for 2019 for å få tilgang til så mye offentlig informasjon som mulig. Arbeidet har blitt noe utsatt i forbindelse med Covid 19-pandemien, men en slik rapport vil bli utarbeidet.
Equinors årsrapport for 2019 ble lagt frem 20. mars i år. I tråd med praksis er det berammet eiermøte mellom olje- og energiministeren og styreleder etter fremlagt årsrapport (nå berammet til 18. mai). Gjennomgang av selskapets resultater i 2019 og første kvartal 2020 er på dagsorden. Når det gjelder det samlede regnskapsmessige tapet ved utgangen av 2019 på 20,4 mrd. amerikanske dollar knyttet til virksomheten i USA, ble departementet kjent med dette gjennom selskapets årsrapport etter medienes omtale av tapet. Informasjonen om det samlede tapet kunne etter departementets mening være lettere tilgjengelig. Departementet har imidlertid gjennom regnskaper og informasjon fra selskapet, blant annet om store nedskrivninger, vært informert om at selskapet har hatt svært store tap i USA etter 2014. Som nevnt over har departementet gjennom eierdialogen tatt opp med selskapet hvilke tiltak som har vært iverksatt knyttet til dette. Selskapet har opplyst til OED at om lag 9 mrd. dollar av ovennevnte sum ved utgangen av 2019 er knyttet til regnskapsmessige nedskrivninger av investeringene i landvirksomheten i USA og om lag 4 mrd. dollar til nedskrivninger i Mexicogulfen inkludert Bahamas. Videre er om lag 4 mrd. dollar knyttet til tørre brønner og signaturbonuser, 3 mrd. dollar til finanskostnader og 1 mrd. dollar til tapskontrakter. I motsatt retning trekker noen inntektselementer. Selskapet har, i likhet med andre konkurrenter, kjøpt opp virksomheter i en periode med høy oljepris og dertil forventninger til høye fremtidige priser i en tid der kronekursen i forhold til amerikanske dollar var klart sterkere enn det den er i dag. Da dette prisbildet snudde i 2014, ble selskapet nødt å skrive ned verdien av disse eiendelene. Slike nedskrivninger kan reversers dersom prisbildet snur i positiv retning.
På Equinors generalforsamling 14. mai 2020 uttalte selskapets konsernsjef blant annet følgende: "Fra og med presentasjonen av resultatene for andre kvartal vil vi rapportere USA som et eget driftssegment innenfor Leting og produksjon internasjonalt. Dette innebærer at vi vil gi samme finansielle informasjon som for rapporteringssegmentene, som bl.a. inkluderer
regnskapsmessig resultat, justert resultat før og etter skatt, investeringer, eventuelle nedskrivninger og reverseringer og utvikling innenfor anleggsmidler. Vi vil også gjøre en nærmere vurdering av hensiktsmessigheten av å eventuelt etablere USA som et helt selvstendig rapporteringssegment." Jeg registrerer med dette at Equinor legger opp til at resultater fra selskapets virksomhet i USA i større grad gjøre tilgjengelig. Jeg mener det er en riktig vei å gå.
OED har vært kjent med at det er annerledes og på mange måter mer komplekst å drive olje- og gassvirksomhet på land i USA enn på norsk sokkel. Dette gjelder spesielt administrasjonen av landarealene. Omfanget av utfordringer knyttet til internkontroll og forretningskultur som er blitt offentlig kjent i det siste, har imidlertid ikke tidligere vært kjent for departementet. Det er styret og ledelsen sitt ansvar at selskapet drives med god forretningskultur og internkontroll. Departementet har ikke, og skulle heller ikke ha hatt, tilgang til selskapets interne revisjonsrapporter. OED får samme informasjon som øvrige aksjeeiere. Internkontroll eller andre selskapsinterne forhold må eventuelt være tema som selskapet selv vurderer om de vil ta opp og informere aksjeeierne om. Jeg har merket meg at ifølge Equinor skal internkontrollen i selskapets landbaserte virksomhet i USA nå være en helt annen. Dette er noe jeg naturligvis også forventer. Det som er blitt kjent rundt dette er ikke akseptabelt. Hvordan styret følger opp internkontrollen vil være en del av eierskapsdialogen fremover.
Som det fremkommer ovenfor, har jeg avtalt møte med Equinors styreleder og konsernsjef 18. mai 2020 der selskapets virksomhet i USA vil være et viktig tema. Dette er det ordinære eiermøtet med Equinor som årlig finner sted i etterkant av selskapets årsrapportering. Jeg har bedt om at Equinor blant annet redegjør for selskapets investeringer på land og til havs i USA, utviklingen når det gjelder lønnsomhet og tap, hvilke tiltak selskapet har iverksatt for å bedre lønnsomhet, internkontroll og forretningskultur. Videre vil jeg vil be om mer informasjon fra selskapet om hvordan den varslede kvartalsvise rapporteringen om virksomheten i USA fremover konkret vil bli.