Skriftleg spørsmål fra Himanshu Gulati (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1555 (2019-2020)
Innlevert: 08.05.2020
Sendt: 08.05.2020
Svart på: 18.05.2020 av finansminister Jan Tore Sanner

Himanshu Gulati (FrP)

Spørsmål

Himanshu Gulati (FrP): Hvilke økonomiske ordninger og krisestøtte finnes for de kommunene som opplever en særskilt stor krise og høy arbeidsledighet som følge av at en stor del av kommunens aktivitet og arbeidsplasser er tilknyttet reiseliv, og planlegges det målrettede tiltak for kommuner i denne situasjonen?

Grunngiving

Hele Norge opplever nå en tøff tid. Enkelte kommuner opplever imidlertid enn større krise enn andre, som følge av at en svært stor andel av kommunens arbeidsplasser og aktivitet er knyttet til reiselivsnæringen. Ullensaker er et eksempel på en slik kommune, og her har arbeidsledigheten kommet opp i over 20 %.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Regjeringen vil kompensere kommunene og fylkeskommunene for virkninger av skattesvikt, inntektsbortfall og merutgifter i forbindelse med virusutbruddet. En god og forutsigbar kommuneøkonomi er avgjørende for et godt tjenestetilbud til innbyggerne og viktig for å møte et økt behandlingsbehov i helsetjenestene som følge av virusutbruddet.
Tiltakene som allerede er vedtatt og foreslås i RNB, innebærer at kommuneøkonomien samlet er styrkes med 10,8 mrd. kroner i 2020. Av dette tilfaller om lag 7,8 mrd. kroner kommunene. Kommuneøkonomien bedres blant annet av midlertidig nedsettelse av arbeidsgiveravgiften. Rammetilskuddet til kommunene er økt med totalt 4,15 mrd. kroner. 3,75 mrd. kroner er fordelt som innbyggertilskudd etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet, mens 400 mill. kroner er fordelt som skjønnstilskudd til kommunene. Sistnevnte midler går til kommuner som har hatt større merutgifter i forbindelse med Covid19-utbruddet. Midlene er fordelt fylkesvis etter innbyggertall, og fylkesmannen har fått ansvaret for å fordele midlene videre til kommunene.
For å begrense skadevirkningene av virusutbruddet for norsk økonomi, bedrifter og arbeidsplasser, er det satt inn svært omfattende økonomiske tiltak. Mange tiltak er rettet mot næringslivet og vil også kunne være relevante for aktører innen reiseliv. Den lave satsen i merverdiavgiften er satt ned fra 12 pst. til 6 pst. fra april, og flypassasjeravgiften er opphevet fra januar. Begge tiltakene gjelder ut oktober 2020. Lav sats for merverdiavgift omfatter blant annet overnatting, adgang til kino, museer, fornøyelsesparker og store idrettsarrangementer. Flere tiltak reduserer arbeidsgivers lønnskostnader, eksempelvis redusert antall dager med lønnsplikt for arbeidsgiver ved permittering. I revidert nasjonalbudsjett for 2020 følger regjeringen opp Stortingets anmodningsvedtak og foreslår at satsene i arbeidsgiveravgiften reduseres med fire prosentpoeng i mai og juni. Det er etablert en generell kompensasjonsordning der bedrifter med stor omsetningssvikt som følge av virusutbruddet og smitteverntiltakene kan søke staten om kompensasjon Videre er det opprettet en statlig låne- og garantiordning for bedrifter og det er etablert en egen ordning med midlertidig inntektssikring til selvstendig næringsdrivende og frilansere. Utsatte frister for innbetaling av skatter og avgifter gir også vesentlig likviditetsforbedring for næringslivet, som på det meste utgjør anslagsvis 133 mrd. kroner bokført i 2020. I revidert nasjonalbudsjett for 2020 foreslår regjeringen at det innføres en lempelig ordning for ytterligere betalingsutsettelse for skatter og avgifter. Ordningen som foreslås kombinert med en reduksjon i forsinkelsesrenten, vil tilføre likviditet til virksomheter med betalingsproblemer som følge av virusutbruddet og smitteverntiltakene.
Regjeringen foreslår i revidert budsjett å opprette en låneordning for pakkereisearrangører. Det er også opprettet en kompensasjonsordning på 1,6 mrd. kroner for avlyste eller utsatte arrangement innenfor kultur, frivillighet og idrett. I tillegg er det vedtatt og foreslått tiltak i RNB særlig rettet mot oppstarts- og vekstbedrifter. Regjeringen vil legge frem en ny proposisjon i slutten av mai om veien videre, herunder om overgangen fra akutte krisetiltak til mer vekstfremmende tiltak.
Regjeringen vil følge utviklingen i kommunesektoren nøye fremover. Regjeringen vil arbeide videre med å analysere og vurdere de økonomiske konsekvensene av virusutbruddet for kommunesektoren og vurdere hvordan det kan kompenseres for eventuelt ytterligere virkninger av virusutbruddet. Blant annet etableres det en arbeidsgruppe med representanter fra berørte departementer og KS som skal gi faglige vurderinger av de økonomiske konsekvensene som koronautbruddet har hatt for kommunene.