Skriftleg spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til finansministeren

Dokument nr. 15:1653 (2019-2020)
Innlevert: 17.05.2020
Sendt: 18.05.2020
Svart på: 02.06.2020 av finansminister Jan Tore Sanner

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Hva er bakgrunnen for at regjeringen i korrespondanse med ESA om kompensasjonsordningen har gått bort fra kravet om at omsetningsfallet skal knyttes til virusutbruddet og smitteverntiltakene som er innført i Norge og avgrenses til selskapers aktiviteter i Norge; hvilke økonomiske og administrative konsekvenser vurderes denne endringen å ha, og hvorfor har ikke regjeringen lagt frem sak for Stortinget der Stortinget inviteres til å ta stilling til om man støtter en slik endring av virkeområdet for ordningen?

Grunngiving

Stortinget vedtok 7. april rammene for kompensasjonsordningen for virksomheter med stort omsetningsfall. I prop. 70 LS (2019 – 2020), «kap. 2.3.3. Virkeområde» fremgår det at:

«Regjeringens intensjon er å omfatte foretak hjemmehørende i Norge som opplever et betydelig fall i omsetning på grunn av virusutbruddet og smitteverntiltakene som er innført i Norge.»

Undertegnede har som svar på innsynsbegjæring, mottatt den formelle korrespondansen mellom regjeringen (ved Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) som ansvarlig departementet) og ESA vedrørende kompensasjonsordningen.
I notifikasjonsbrevet til ESA av 17. april 2020, artikkel 11, presiseres det at:

«ordningen for selskaper som har et betydelig inntektstap på grunn av Covid-19-utbruddet i Norge vil gjelde for hele det norske territoriet.»

Videre slås det i artikkel 21 fast at:

«Basert på formålet med ordningen, er det viktig å kompensere for inntektstap for selskapers aktiviteter i Norge.»

Etter en telefonkonferanse med ESA senere samme dag, sendte Finansdepartementet via NFD et brev som klargjorde følgende angående artikkel 11:

«Vi kan se at tillegget "i Norge" ikke er i tråd med kriteriene i ordningen, og disse ordene bør ses bort fra.»

Videre i brevet er det gitt følgende utfyllende presisering:

«I forhold til dette ga du [representant for ESA] et eksempel på en turoperatør lokalisert i Norge, men med forretningsvirksomhet i Italia, hvis virksomhet i Italia er svak på grunn av italienske restriksjoner. Du spurte om turoperatørens tap i Italia fremdeles vil kunne motta hjelp fra ordningen vår. Svaret på dette er ja, da de er berørt av Covid-19-utbruddet. Det er ikke innført nye kriterier i ordningen for å forhindre at slike turoperatører er berettiget til kompensasjon under ordningen for slike tap.»

Tilsvarende slås det fast at ovenfor nevnte setning i artikkel 21:

«innebærer ingen endringer til vilkårene for å være berettiget til kompensasjon under ordningen.»

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Det fremgår av Prop. 70 LS (2019-2020) at for formålet med tilskuddsordningen for foretak med stort omsetningsfall er å hindre at ellers levedyktige foretak går konkurs som følge av virusutbruddet og smitteverntiltakene som er innført som følge av dette. På denne måten kan arbeidsplasser trygges, oppsigelser unngås, og aktiviteten i norsk økonomi kan raskt ta seg opp igjen ettersom smitteverntiltakene lempes på.
Norsk næringsliv og norske arbeidsplasser kan imidlertid bli påvirket av virusutbruddet på mange ulike måter, til dels i kombinasjon. Foretakene kan eksempelvis bli pålagt å stenge ned, etterspørselen mot virksomhetens varer og tjenester kan være sterkt påvirket av smitteverntiltakene eller frykt for smitte, foretakene kan ha problemer med å få levert innsatsfaktorer fra leverandører, og de kan være forhindret fra å levere sine produkter eller tjenester på grunn av transport- og reiserestriksjoner.
Disse virkningene kan skyldes utbruddet i seg selv, smitteverntiltak som f.eks. reiserestriksjoner og karantenebestemmelser iverksatt av norske eller utenlandske myndigheter, eller generelle adferdsendringer i befolkningen.
I utformingen av ordningen var det et mål at virkeområdet, både geografisk og saklig, i størst mulig grad skal realisere formålet med ordningen, som er å sikre arbeidsplasser i Norge. I tillegg var det viktig, både for regjeringen og for Stortinget, å begrense risikoen for at tilskuddene tas ut av landet uten å bidra til norsk næringsliv og arbeidsplasser. Disse to hensynene var en viktig del av dialogen med ESA frem mot notifikasjonen, som ble sendt den 17. april.
Bakgrunnen for dialogen med ESA i løpet av dagen den 17. april, var at det fra norsk side ble lagt inn noen justeringer i siste versjon av utkastet til notifikasjon. Disse endringene tydeliggjorde, i større grad enn tidligere, at ordningen var ment å skulle kompensere for konsekvensene av de smitteverntiltakene som ble iverksatt av norske myndigheter, i tillegg til de mer generelle konsekvensene av virusutbruddet. Mer presist ble det vurdert å avgrense mot norskregistrerte foretaks faste kostnader utenfor Norge. En slik avgrensing ville samtidig skape noen utfordringer. Vi festet oss særlig ved to eksempler; skipsfart til og fra Norge, og turoperatører ut av Norge. Begge har vesentlige deler av sin virksomhet utenfor norsk territorium, men bidrar til sysselsetting i Norge, og de ble rammet av covid-19 utbruddet både som følge av smitteverntiltak i Norge og smitteverntiltak i andre land, i tillegg til andre konsekvenser av virusutbruddet. Vi mente det var riktig at begge disse aktivitetene ble inkludert i ordningen. Et krav om at aktiviteten skulle avgrenses til norsk territorium eller til konsekvenser av norske smitteverntiltak fremsto da ikke som hensiktsmessig. Ut fra en totalvurdering, og sett i lys av vilkårene om registrering i Norge og at foretak hjemmehørende i Norge har globalskatteplikt hit, ble det derfor ikke lagt opp til at ordningen skulle avgrenses mot norskregistrerte foretaks faste kostnader utenfor Norge.
ESA var involvert i disse vurderingene. Særlig var ESA opptatt av å avklare om en avgrensing mot faste kostnader utenfor Norge ville ha betydning for vilkårene for tildeling av tilskudd, altså om de ville bli endret sammenlignet med det som frem til da hadde vært presentert fra norske myndigheter, og som ESA hadde basert sine foreløpige vurderinger på.
Brevet representanten Gjelsvik viser til og siterer fra, bekrefter at vilkårene ikke ble endret, og at de gjeldende vilkårene for tilskuddordningen altså er i tråd med de vilkårene som hadde blitt foreslått fra norsk side tidligere i dialogen med ESA.
Jeg mener at den gjeldende geografiske avgrensningen av ordningen er i tråd med det som ble varslet fra regjeringens side, og som Stortinget sluttet seg til.