Svar
Bent Høie: Spesialisthelsetjenesten er et viktig satsingsområde for regjeringen og derfor har sykehusene blitt prioritert i hvert statsbudsjett som er lagt fram siden 2013. Regjeringen innførte en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i 2015. ABE-reformen forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Dette gjelder også sykehusene. Samtidig har spesialisthelsetjenesten hvert år fått en vekst i økonomisk ramme, også etter at ABE-reformen er trukket i fra. I 2020 er sykehusbudsjettene styrket med 1,58 milliarder kroner etter at ABE-reformen er trukket fra. Dette viser at regjeringen prioriterer sykehusene. Jeg er ikke enig i at effektivitetskravet i ABE-reformen har hatt innvirkning på helseforetakenes prioriteringer knyttet til beredskapslagre og intensivkapasitet.
Helse- og omsorgssektoren har over flere år utviklet regelverk, beredskapsplaner og systemer for krisehåndtering, basert på erfaring fra hendelser, øvelser og risiko- og sårbarhetsanalyser i helsesektoren. Nasjonal helseberedskapsplan (sist oppdatert 2018) er overordnet rammeverk for helsesektorens beredskap og håndtering av alle typer kriser. Prinsippene om ansvar, nærhet, likhet og samvirke ligger til grunn for alt beredskapsarbeid.
I arbeidet med å styrke smittevernberedskapen i Norge er det fremlagt en rekke nasjonale planer, som Nasjonal beredskapsplan pandemisk influensa (2014), Nasjonal beredskapsplan mot utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer (2019) og Handlingsplan for et bedre smittevern (2019). HOD etablerte i juni 2019 Beredskapsutvalget mot biologiske hendelser, som ledes av Helsedirektoratet og består av virksomheter i helsesektoren og en rekke sektorer. Formålet er at beslutningstakerne kan komme sammen og koordinere innsatsen for å beskytte liv, helse, miljø og andre viktige samfunnsinteresser ved slike hendelser, fordi biologiske hendelser (alvorlige smittsomme sykdommer) berører en rekke sektorer.
I foretaksmøter med de regionale helseforetakene 10. januar 2017 ba Helse- og omsorgsdepartementet de regionale helseforetakene om i samarbeid, og ved bruk av CBRNE-senteret, å etablere beredskap for ambulansetransport og spesialisthelsetjenestens håndtering ved utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer. Oppdraget ble gitt blant annet på bakgrunn av erfaringene fra håndteringen av ebolautbruddet i 2014, et forslag til Nasjonal plan mot alvorlige smittsomme sykdommer departementet hadde mottatt fra Helsedirektoratet og Nasjonal strategi for CBRNE beredskap 2016-2020.
I foretaksmøtet med de regionale helseforetakene 14. januar 2020 ba HOD de regionale helseforetakene følge opp Overordnede risiko- og sårbarhetsvurderinger for nasjonal beredskap i helse- og omsorgssektoren og Nasjonal legemiddelberedskap (IS-2837) av 21. juni 2019. Foretaksmøtet viste til at regionale helseforetak gjennom arbeidet med ny grossistavtale for spesialisthelsetjenesten sørger for at det blir gjort ei ny vurdering av de sentrale beredskapslagrene i forbindelse med nytt grossist- og legemiddelkjøp i spesialisthelsetjenesten (Na 1.2). Foretaksmøtet viste videre til viktigheten av økt bevissthet rundt leveringssikkerhet i innkjøpsordningene (Rl 2.1). Foretaksmøtet viste også til regjeringen sin lansering av Nasjonal beredskapsplan mot utbrudd av alvorlig smittsomme sykdommer og til Handlingsplan for bedre smittevern og ba om at disse blir fulgt opp.
Dette utbruddet har likevel vist at behovet for intensivkapasitet og beredskapslagring er stort og vi må lære av erfaringene vi har gjort i denne nasjonale og internasjonale katastrofen (økt intensivkapasitet, beskyttelsesutstyr, legemidler, respiratorer, mv.). Global knapphet på smittevernutstyr og logistikkutfordringer på grunn av stengte grenser og flystans gjør tilgang på smittevernutstyr utfordrende. Vi har derfor iverksatt flere tiltak. Vi har etablert en nasjonal ordning, der Sykehusinnkjøp HF er utpekt til å kjøpe inn smittevernutstyr både til kommuner og sykehus. På den måten koordineres både innkjøp og utlevering på en hensiktsmessig måte. Dette arbeidet fortsetter med betydelig intensitet.
28. februar ble det vedtatt en kongelig resolusjon som gir Helse- og omsorgsdepartementet hjemmel til å fastsette regler for å sikre tilgang på legemidler, medisinsk- og annet utstyr som f.eks. munnbind som følge av koronavirusutbruddet. Den kongelige resolusjonen gir Helse- og omsorgsdepartementet adgang til å innføre meldeplikt, rasjonering eller eksportforbud.
Det er inngått avtaler med flere norske produsenter, som omstiller sin produksjon mot smittevernutstyr. Dette gjelder blant annet smittefrakker, vernebriller/visir, operasjonsluer og desinfeksjonsmiddel.
En liten andel av pasientene med koronavirussykdom vil ha behov for sykehusinnleggelse og intensivbehandling. Pasienter med lungesvikt krever intensivbehandling, de fleste med respirator. Intensivsenger er svært ressurskrevende, og er i utgangspunktet tilpasset sykehusenes normale aktivitet. Poenget er ikke å bygge ut kapasiteten i en normalsituasjon, hvor man ikke har behov for den økte kapasiteten, men å ha gode planer for beredskap slik at man raskt kan øke kapasiteten tilsvarende behovet. Sykehusene har iverksatt en rekke tiltak for å ha kapasitet til å gi behandling til pasienter med covid-19, og samtidig yte øyeblikkelig hjelp og gi behandling til pasienter med annen alvorlig sykdom. Sykehusene har laget gode planer for å øke kapasiteten i en nødsituasjon med tilstrekkelig intensivkapasitet for en smittetopp basert på Folkehelseinstituttets beregninger.
Regjeringen har gitt helseforetakene i oppdrag å lage en plan for å sikre tilstrekkelig kompetanse. Sykepleiere, herunder spesialsykepleiere og helsefagarbeidere, skal gis prioritet i arbeidet. Regjeringen mener det er kritisk å øke utdanningskapasiteten for spesialsykepleiere. I revidert nasjonalbudsjett for 2020 har regjeringen foreslått å opprette om lag 1 100 studieplasser til helse- og sosialfagutdanninger, inkludert studieplasser i sykepleie. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019 lanserte regjeringen en opptrappingsplan som vil gi 80 nye anestesi-, barn-, intensiv-, operasjon og kreftsykepleiere (ABIOK) i året ved utløpet av opptrappingsplanen.
For å etablere et godt kunnskapsgrunnlag for strategisk og systematisk planlegging av behov for sykepleiere skal det etableres et nasjonalt system for å følge med på behovet for og tilgangen på sykepleiere i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Som en start skal det gis oppmerksomhet til tilgang på blant annet intensivsykepleiere.